God selvfølelse er å våge suksess, tåle å gjøre feil, tåle å ta feil. Hvordan oppstår selvfølelsen, og hvordan kan du jobbe med den? Psykologspesialist Guro Øiestad forteller.

Selvfølelse dreier seg om de følelsesmessige vanene våre i samspill med andre, hvordan vi har lært å bruke følelsene som signalsystem i det sosiale livet. God selvfølelse er å føle seg like verdifull som andre, slik at vi stoler på oss selv, sier hva vi mener – også når andre mener noe annet. God selvfølelse er å våge suksess, tåle å gjøre feil, tåle å ta feil.   

Når vi er trygge på oss selv kan vi si JA til mennesker, men også NEI, og passe på oss selv. Og vi ser, anerkjenner og passer på andre. Dårlig selvfølelse er å føle seg mindreverdig og utrygg i møte med andre, og fører ofte til en kvern av indre selvkritikk, som ytterligere forsterker følelsen av sosial utrygghet.

Legg merke til at god selvfølelse ikke bare dreier om å hevde seg selv. Det kan like gjerne være å legge bort egne ønsker til fordel for andres, når verdiene våre eller vurderingen av situasjonen tilsier det. Som når du leker med barnet ditt selv om du egentlig har mest lyst til å lese avisa, fordi det er viktig for deg å være en nærværende forelder. Eller når du sier fra om urett som begås mot en kollega, selv om det koster deg en god del, fordi du synes det er viktig å være et støttende medmenneske. God kontakt med egne følelser gjør det lettere å fange opp andres, og balansere mellom egne og andres behov. En trygg følelse av oss selv, gjør det mulig å rette oppmerksomheten mot de andre og mot det som foregår rundt oss. Og verden trenger mennesker som kan det. 

Hvordan oppstår selvfølelsen?

Å skaffe seg en selvfølelse kan ingen gjøre alene. Det er gjennom den nære kontakten med voksne at barnet utvikler en følelse av seg selv. Barnet får gradvis tak i sin egen selvfølelse når de voksne forstår og imøtekommer dets ulike følelser og behov, mange ganger hver dag. Når barn er redde, sinte, slitne eller lei seg trenger de store og kloke voksne som forsøker å forstå og som lager trygge rammer. Og når barn er glade, ivrige og mestrende trenger de at voksne ser og anerkjenner gleden og gleder seg sammen med dem. Slike erfaringer bygger følelsen av å være et individ med en selvsagt plass i fellesskapet. Gjennom å merke at følelser og behov blir tatt imot og tålt, får barnet en følelse av selv på innsiden, følelsene blir satt på repertoaret så å si, og det blir trygt å våge seg frampå, sammen med andre. 

"

..ingen voksne er i stand til å alltid forstå og hjelpe barn slik de trenger det fra øyeblikk til øyeblikk

"

Men ingen voksne er i stand til å alltid forstå og hjelpe barn slik de trenger det fra øyeblikk til øyeblikk. Både barn og voksne kan være slitne, ha kort lunte og si dumme ting. Rot og misforståelser er en del av livet, og en del av det barn skal erfare. Målet er derfor å gi god nok omsorg, ikke perfekt omsorg, som heller ikke er mulig. God nok omsorg gir barnet en trygg selvfølelse – ”Jeg har lov til å ha behov og jeg tåler å ikke alltid være i sentrum”. 

Motsatt vil for dårlig omsorg kunne resultere i en usikker selvfølelse, blant annet. Det blir skamfullt å ha menneskelige behov, skamfullt å ta plass. Grunnleggende skam er den trygge selvfølelsens motpol. 

Selv om grunnmuren dannes de første leveårene, vil selvfølelsen være påvirkbar og i utvikling gjennom hele livet. Hos oss voksne varierer tryggheten over ulike situasjoner og med hvem vi er sammen med. Den trygge opplevelsen av oss selv styrkes i anerkjennende relasjoner. Og motsatt; selvfølelsen kan rakne i devaluerende relasjoner. Mobbing og maktmisbruk destruerer selvfølelse. 

Les også 

• Hva er tilknytning?

Hva slags konsekvenser får dårlig selvfølelse?

Aller først: Det er vanlig å streve med selvfølelsen, de fleste merker svingninger i opplevelsen av seg selv, motet til å være synlig i fellesskapet og oppmerksom på andre. 

Men vedvarende og omfattende strev med selvfølelsen forstyrrer livsgleden, og gjør det vanskelig å delta i det sosiale: Man holder seg tilbake av frykt for å bli avvist, eller blir dominerende av samme grunn. Noen blir selvutslettende i forsøket på å ”please” andre. Dårlig selvfølelse fyller oss med selvkritikk og skam, ofte helt ute av dimensjoner.

Du tror kanskje at ingen liker deg, mens de andre bare ønsker å se mer av deg. Utrygg selvfølelse kan gjøre det vanskelig å vite hva man vil og hvilke verdier man skal hevde. Man kan bli sittende fast i ambivalens og få trøbbel med å velge. Eller kanskje du vet hva som er riktig, men mangler mot til å ta aktive valg ut i fra det du vet.  

"

Utrygg selvfølelse kan føre til at du viser noe annet utad enn det du er fylt av på innsiden

"

Utrygg selvfølelse kan føre til at du viser noe annet utad enn det du er fylt av på innsiden. Du kan egentlig være engasjert og ivrig, men likevel framstå som tilbakeholden og uinteressert, fordi du er redd for å ikke bli tatt imot. Eller du kan ønske dialog og meningsutveksling, men framstå som dominerende og lite åpen, igjen fordi du dypest sett er usikker. I begge tilfeller slår du an en annen tone enn den du har på innsiden. Og når folk trekker seg litt unna, blir du lei deg og føler deg utafor, og kanskje full av selvkritikk «Jeg er helt håpløs!». Det er vanskelig å se at du selv har bidratt til det du var redd skulle skje. Slike selvoppfyllende profetier er en utfordring ved dårlig selvfølelse. 

Hvordan kan vi jobbe med selvfølelsen?

1. Finn ståstedet i deg selv
   Tren på å merke egne følelsesmessige reaksjoner og vise til andre hva du føler, mener og trenger, når det er mulig. Det dreier seg om å ha en bevissthet innover slik at du får kontakt med signalene i deg selv, og dermed et ståsted eller en forankring på innsiden. Men vi skal ikke gå inn i oss selv for å bli der. Målet er ikke selvopptatthet, målet er trygghet. Trygghet nok på innsiden til å kunne rette blikket mot andre. Trygghet nok til å kunne slå an en autentisk tone – ja når du mener ja og nei når du mener nei, og gi plass og oppmerksomhet til anslag fra andre.
2. Vær forskende, ikke dømmende
   Vær undrende og forskende overfor reaksjoner i deg selv: ”Hmm, hva var det som fikk meg til å rødme nå, mon tro?” I stedet for å felle en selvkritisk dom: ”Hvorfor skal jeg alltid rødme når det minst passer seg, for en barnslig idiot jeg er!”. Det samme kan vi gjøre overfor andre mennesker, være forskende framfor dømmende, og dermed utvide forståelsen av både oss selv og andre.
3. Rett oppmerksomheten mot de andre
   Er vi trygge på oss selv blir det lettere å vende oppmerksomheten utover mot det som skjer rundt oss. Kontakten med egne følelser og reaksjoner er vårt subjektive ståsted i kommunikasjonen med andre. Selvfølelse bygges vel så mye ved å være aktivt snill, som å stå på egne krav, fordi selvfølelse dreier seg om å kunne inngå i likeverdige relasjoner.

Vi kan finne oss selv ved å glemme oss selv. Det er det som skjer når vi lar oss oppsluke av noe vi synes er spennende eller gøy, det være seg en samtale med et annet menneske, en sak, jobben eller en hobby. Vi er tilstede i eget engasjement, og fullt konsentrert om noe annet enn oss selv.

Kort sagt: Når vi føler oss selv kan vi møte andre. 

Referanser: 

Brown, J.D. (2016). Self-Esteem and Self-Evaluation: Feeling is Believing. I: Suls, J. (red.): Psychological Perspectives on the Self. The Self in Social Perspective. Volume 4. Routledge. 

Øiestad, G. (2009). Selvfølelsen. Oslo: Gyldendal Akademisk.