Per-Einar Binder, psykologspesialist, PhD, professor (UiB)
24. oktober 2016 (endret 16. april 2018)
Mindfulness handler om å være oppmerksom og tilstede her og nå, og møte sin egen opplevelse på en vennlig måte.
Mindfulness er en naturlig evne som alle mennesker har. Samtidig er det en evne som kan oppøves. Vi trener på å være mindfulle når vi holder på med aktiviteter hvor vi bruker sansene våre til å være tilstede på en oppmerksom måte. Dette kan være alt fra praktiske oppgaver i hjemmet, til turer i skogen til det å virkelig lytte til andre med full og helhjertet oppmerksomhet. Mange mennesker har god evne til å være oppmerksomt tilstede i eget liv uten at de kaller dette for mindfulness.
Det finner også en rekke øvelser en kan bruke for å trene evnen til mindfulness. Jeg kan gi et kort eksempel:
Du kan finne en måte å sitte på som er våken, og samtidig avslappet og ledig, gjerne med føttene mot gulvet. Om du vil, så kan du lukke øynene, eller du kan se ned litt fremfor deg et sted. Du kan legge merke til hvordan det kjennes å sitte her. Hvordan føttene kjennes der de møter underlaget…lårene og baken mot stolen…hvordan hendene kjennes…og hvordan ansiktet kjennes… Og så kan du legge merke til pusten, den helt vanlige pusten din. Du trenger ikke puste på noen spesiell måte. Kjenne sansningen av det å puste inn, og sansningen av det å puste ut igjen. Kjenne hvordan pusten kjennes. Når du merker at oppmerksomheten er et annet sted enn på pusten, så kan du varsomt og vennlig la oppmerksomheten få komme tilbake til pusten, husk at det er helt normalt at oppmerksomheten lett vandrer. Legge merke til innpust, legge merke til utpust. Og så kan du innstille deg på at øvelsen er kommet til slutten, åpne øynene om du hadde dem lukket.
"Mindfulness handler om å kunne koble seg på øyeblikket, til livet slik det er akkurat her og nå
"
Mindfulness handler om å kunne koble seg på øyeblikket, til livet slik det er akkurat her og nå (Williams & Penman, 2012). I dette øyeblikket og … i dette også. Mindfulness handler imidlertid ikke bare om klar og våken oppmerksomhet. Like viktig er måten vi forholder oss til hvor vi er og det som skjer. Vi vokser og utvikler oss når vi kan forholde oss til dette på en vennlig måte. Dette er ikke alltid så enkelt:
«Å være oppmerksom og til stede kunne ha gått knirkefritt dersom absolutt alt var slik vi ønsket at det skulle være. Ikke noe ubehag noen steder, ingenting som bekymret, ingenting fra fortiden vi grunnet på. Spørsmålet er imidlertid om et menneske som hadde hatt det på denne måten over tid, og ikke bare i spesielt trivelige øyeblikk, i det hele tatt hadde vært ved full bevissthet. Å være oppmerksom og til stede innebærer å også være oppmerksom og til stede også med ubehag og lidelse. De ubehagelige sidene ved livet vil variere i styrke. Men de er der alltid. Det er ikke enkelt å akseptere at det er slik. Men det er heller ikke noen vei utenom. Og dersom vi klarer å akseptere mer av ubehaget som likevel ikke lar seg endre, kan det være duket for minst et par behagelige overraskelser. For når du oppgir kampen mot ubehaget, frigjør du krefter» (Binder, 2016, s. 70).
Når vi har for mange krav rettet mot oss i hverdagen, eller stiller for høye krav til oss selv, er det lett for at oppmerksomheten forsvinner vekk fra her og nå. Det samme kan skje om vi opplever overveldende hendelser, eller blir stående i vanskelige relasjoner over tid. Oppmerksomheten blir lett fanget av bekymringer, både over hva som skal skje, og ting som har skjedd. Ofte blir vi da også selv-fordømmende. Vi kan lett komme til å kritisere oss selv, både for å ha havnet i den situasjonen vi har kommet i, og for å ha de reaksjonene vi har inni oss. Da blir oppmerksomheten vår ofte både smal og låst.
Når vi arbeider med mindfulness, arbeider vi med å bli friere til å få lov å oppleve livet vårt akkurat slik det er. Tristheten får lov å være der, også angsten og sinnet. Og gleden. Når vi ikke bruker så mye krefter på å holde ubehagelige følelser vekke, så får vi mer overskudd og vil lettere kjenne glede også.
Den aksepterende måten å møte vår egen smerte og ubehag på kan også kalles selvmedfølelse (Binder, 2016). Når vi har selvmedfølelse så kan vi møte det som kjennes vondt inni oss med vennlighet – og slå fast at – ”Dette var vondt, dette kjentes ikke så greit”. Når vi har selvmedfølelse så hjelper vi oss selv også til å se at ubehag og vonde følelser er en naturlig del av livet, det er noe som alle mennesker opplever. Vi hjelper oss selv til å observere følelsene våre, på en mindfull måte, og gjerne også stille oss selv spørsmålet – hva er det vi trenger, når livet kjennes vondt?
Jeg kan illustrere det med en liten øvelse :
Du kan forestille deg at en venn har kommet i en situasjon hvor han eller hun opplever å ikke helt strekke til. Der vennen din strever og ikke helt lykkes. Hva er det denne vennen din trenger? Hva får du lyst til å gjøre for denne vennen din? Hva får du lyst til å si til ham eller henne?
Og så kan du forestille deg en situasjon hvor du selv opplever å komme til kort, en situasjon der ting ikke gikk så greit, der du strevde. Hva er det du da sier til deg selv? Ligner det på det du ville sagt til din venn? Hva er forskjellen? Hva kunne skje dersom du behandlet deg selv på samme måten som du ville behandlet en venn?
Det å jobbe med mindfulness og det å jobbe med medfølelse henger uløselig sammen. Oppmerksomhet i seg selv er ikke nok, oppmerksomheten kan jo som kjent være både kjølig, kritisk og distansert. Det vi jobber med i mindfulness er en vennlig oppmerksomhet. Og i og med at vi mennesker ofte har en sterkt tendens til å bli slem mot oss selv når ting gjør vondt, så er ikke dette alltid en lett jobb. Men den kan gi rike gevinster.
"Det vi jobber med i mindfulness er vennlig oppmerksomhet
"
Alle mennesker kan ha utbytte av å jobbe med mindfulness. Livet er fullt av utfordringer for oss alle, og mindfulness gir gode redskaper å møte dem med. Men det er viktig at du finner måter å trene mindfulness på som passer akkurat for deg og for livet ditt. Dersom det å ha mye oppmerksomhet på sansninger inne i kroppen kjennes overveldende eller forvirrende, så går det an å bruke sansninger på overflaten av kroppen, eller syn og hørselssansen. Om du skal lære deg øvelsene så er det lurt å finne en lærer som har god erfaring med å bruke dem, og hvor du kan diskutere utfordringer du opplever underveis.
Mindfulness er i dag en del av flere former for psykologisk behandling, særlig for lettere psykiske lidelser, slik som depresjon, angst og langvarige stresstilstander. Det har også vist seg å være en god måte å jobbe med seg selv for mennesker for å kunne mestre belastningene ved alvorlige kroppslige sykdommer, og ikke minst smerteplager.
En ikke uvanlig ramme for et mindfulbasert program er møter i grupper på 10-20 deltakere en gang per uke i åtte uker pluss en hel dag. Kurslederen instruerer i øvelser og snakker om erfaringer og utfordringer knyttet til øvelsene. I løpet av kurset gjør også deltakerne øvelser hjemme – opp til en time per dag. I løpet av disse ukene, ser man gjerne at deltakere finner mer fred med seg selv, og nye og bedre måter å mestre sine utfordringer på. For en del av dem, settes det i gang refleksjoner som gjør at de begynner å prioritere annerledes i livet. For stress handler også ofte om at vi lar noe blir for viktig, som vi egentlig ikke synes er så viktig, slik som det å skulle være perfekt på alle felt på en gang.
Mindfulness Based Stress Reduction (MBSR) og Mindfulness Based Cognitive Therapy er etablerte mindfulness-baserte program, og mange psykologer og andre helsepersonell driver 8 ukers kurs basert på disse programmene. Det er også mange andre som tilbyr mindfulness-kurs. Dersom du vil bruke mindfulness som hjelp for et psykisk problem, så er det viktig at du får hjelp av en person som både har en grundig og seriøs fordypning innenfor mindfulness, og som har helsefaglig bakgrunn.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.