11. oktober 2021
«Onkel Skrue elsker å telle penger. Pengene er for ham ikke et middel for å oppnå noe fornuftig, men er blitt et mål i seg selv. Slik er det også blitt med tellingen i helsevesenet. Tellingen er, ifølge systemets indre logikk, viktigere enn behandlingen», skriver Rune Flaaten Bjørk. (Foto: Divina Epiphania/Shutterstock)
Politikerne innførte for en del år tilbake markedstenkningen i helsevesenet. Sykehus er ikke lenger sykehus, men foretak. Nå er den nye regjeringen snart på plass. Vil den også leke butikk?
Helseforetakene har lekt butikk i mange år. Gjennom innsatsstyrt finansiering og pakkeforløp ville politikerne bruke markedstenkningen som styringsverktøy i helsevesenet.
Kodeverket i spesialisthelsetjenesten har skutt til værs. Der hovedfokus burde ha vært på fag, handler nå mye av behandlernes hverdag om å sette riktige pakkeforløpskoder i journalsystemet.
Regulerer helsevesenet seg selv dersom man behandler den som et marked? I virkeligheten det finnes det ingen kjøpere av helsetjenester på norske sykehus. Det er staten som kjøper og selger til seg selv. Helsetjenestene er nesten gratis, og behovet for helsetjenester reguleres ikke av markedsprinsipper.
Helsetjenester er likevel omskrevet til «produksjon». Alt har sin stykkpris som telles etter en indre logikk som bare helseøkonomene forstår.
På fotballbanen gir det god mening å telle. Kriteriene for måloppnåelse er enkle. Den som skårer flest mål, vinner.
I helsevesenet er det litt mer komplisert. Det er ikke så lett å vite hva man skal telle. Et naturlig utgangspunkt kunne være å telle om pasientene blir bedre. Det telles som regel ikke. Isteden teller man antall konsultasjoner og koder tiltakene.
En fare med koding og telling er at potensielt viktige faktorer gjøres uviktige. Dersom systemet gir lite uttelling for viktige, men tidkrevende tiltak, for eksempel skolebesøk, så gjør behandlerne mindre av dette tiltaket. Det er kun det som telles, som teller.
For Onkel Skrue glipper det litt. Han elsker å telle penger. Han bader i penger. Pengene er for ham ikke et middel for å oppnå noe fornuftig (for eksempel å hjelpe nevøen, Onkel Donald), men er blitt et mål i seg selv.
Slik er det også blitt med tellingen i helsevesenet. Tellingen er, ifølge systemets indre logikk, viktigere enn behandlingen. For å sette det litt på spissen, så er det ikke lenger så farlig hvordan det går med pasientene, så lenge du har husket å huke av i de riktige boksene i journalsystemet.
Etter åtte år med blå helsepolitikk er det kanskje på tide å tenke nytt? Det var i sin tid Arbeiderpartiet som innførte helseforetakene. Senterpartiet lovet i valgkampen å oppløse helseforetakene. Det blir spennende å se hva den nye Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen lander på.
Senterpartiet ønsker seg helsetjenester nær folk . Om sykehusbygningene ikke kan flyttes fysisk nærmere publikum, så kanskje psykisk? Vi har mye å vinne på å møte folk der de er og gi dem god faglig behandling istedenfor å telle gullmynter.
Om bloggeren:
Rune Flaaten Bjørk blogger på egne vegne om blant annet forebygging, kommunepsykologi og barn og unges psykisk helse. Han har jobbet i psykisk helsevern for barn og unge og Bærum kommune og er nå universitetslektor ved Universitetet i Oslo.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.