Som nybakt tenåringspappa kjenner jeg på litt av den samme utilstrekkeligheten som jeg kjente på som nybakt spedbarnspappa. Det emosjonelle trøkket har imidlertid endret karakter. Tenåringens kommentarer treffer et ømt punkt. Et punkt som spedbarnsgråten ikke rørte ved. Når et spedbarn gråter blir vi frustrert fordi vi ikke klarer å roe barnet. Fordi barnet lider. Tenåringer lider også, men viser det ikke på samme måte. Kritikken kan være knallhard. Den kan slå deg ut av bukseselene. Pappa, du tror du er morsom nå du? For en stakket stund er man avskrevet som ubrukelig.

Debatt om foreldrestiler

I en mye delt kronikk i Aftenposten beskriver Line Marie Warholm (psykologspesialist og forfatter av boka Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket) ungdomstidens foreldreskap som en popularitetskonkurranse der foreldre forholder seg til tenåringene sine som om de var babyer. Hun har unektelig et poeng: Vi er villig til å strekke oss langt for ungdommene våre. Spørsmålet er om vi strekker oss for langt. Overbeskytter vi ungdommene? 

"

Overbeskytter vi ungdommene?

"

Ole Jacob Madsen skriver i et svar i spalten Uviten i Aftenposten at det er lite empiri som støtter antagelsen om at en overbeskyttende foreldrestil skaper psykiske vansker hos ungdommer. Vi vet at unngåelse og undertrykkelse av engstelige eller depressive tanker og følelser fører til mer angst og depresjon, men når det gjelder foreldrestil så peker forskningen tydeligst på den autoritære foreldrestilen som viktigste foreldreatferd forbundet med internaliserende og eksternaliserende vansker hos barn og unge. I alle fall i vestlige kulturer. Forskningen peker også på den neglisjerende foreldrestilen som en viktig risikofaktor for barns utvikling. Warholm har rett når hun i sitt tilsvar til Madsen skriver: «Slapp av, senk skuldrene. Det er hverken bra for deg eller tenåringen din at du forstrekker deg og prøver å være så perfekt.» Det er lettere sagt enn gjort.

Perfekt pappa…

Om ikke perfekt, så vil jeg gjerne være en god tenåringspappa. Jeg elsker at vi har huset fult av tenåringer som ligger på sofaen med mobilen i hånda og beina på bordet. Som må gjetes ut i friluft som om de var en flok med sauer. Som baker og danser og roter og spiller høy musikk og ikke rydder opp etter seg. Alternativet hadde vært så mye, mye verre. Ensomhet og tomme rom. Jeg har snakket med mange unge mennesker som mangler et inkluderende rom å vokse opp i. Likevel kan også jeg plutselig få nok. Det kan komme som lyn fra klar himmel. Plutselig blir jeg opphengt i rotet. Plutselig er jeg ikke laidback lenger, men overveldet. Jeg kan heve stemmen. Jeg er langt fra ambisjonen om å være en perfekt pappa …

Tillit makes the world go round

I foreldreveiledningsprgrammet Tuning in to Teens (TINT) lærer foreldre å emosjonsveilede tenåringene sine . Det er enkle prinsipper, men ganske vanskelig å gjennomføre i praksis. Det krever en masse øving og en god dose selvomsorg. Foreldrene som deltar på TINT kurset lærer også å gradvis endre rolleforståelse overfor barna sine. Etter å ha jobbet som daglig leder av AS familien i alle år, oppfordres foreldre til gradvis å bytte rolle fra daglig leder til personlig rådgiver. Den personlige rådgiveren har – i motsetning til daglig leder – ikke all makt og alt ansvar i tenåringens liv. Det personlige rådgiveren står på hoppkanten ved siden av ungdommen og dytter ham ikke utenfor eller holder henne igjen. Det krever en balansert mix av grenser og tillit. Tilliten bør stå i forhold til ungdommens kapasitet til å innfri forventningene. Grenser bør settes tydelig uten å være autoritær .

Make children small again!

"

Det kan være krevende når små voksne skal prøve de voksnes klær.

"

For første gang i mine barns liv har jeg begynt å savne den tiden da de var yngre. Da de krøp opp på fanget og koste med mamma og pappa hele dagen (jeg praktiserer her et snev av historieforfalskning). Jeg ønsker likevel ikke å behandle dem som babyer eller å krympe dem i vaskemaskinen. Jeg er stolt over å se dem vokse. Tenårene er imidlertid et spenningsfelt. Det er varseltrekanter overalt. Dette spenningsfeltet står man i som tenåringsforeldre. Det kan være krevende når små voksne skal prøve de voksnes klær. De skal teste grenser og blomstre opp til noe ganske annet enn små kopier av mamma og pappa. Det gjelder å puste med magen. Vi kommer nok helskinnet igjennom denne fasen også.

Ta foreldrestil-testen på foreldrehverdag.no