Bidrar private psykiske helsetjenester til sosial ulikhet?

(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Lidelsestrykket skal være høyt for å få hjelp i spesialisthelsetjenesten, og mange henvisninger til BUP og DPS blir derfor avvist. Noen oppsøker private tilbud isteden, men ikke alle har råd til private psykiske helsetjenester.

Ifølge en ny rapport fra SSB lar én av fire være å oppsøke psykologhjelp fordi ikke har råd til å betale for private psykiske helsetjenester.

SVs Kari Elisabeth Kaski sier til NRK at det er psykisk helsekrise. Høyres Sveinung Stensland er bekymret for stadig flere psykisk syke, særlig ungdom. Ifølge SBB er det et udekket behov for psykologer der ute.

Privatisering av psykiske helsetjenester

Ved siden av jobben som universitetslektor ved Universitetet i Oslo, jobber jeg privat som psykologspesialist med behandling av barn, ungdom og familier. Jeg henviser ofte familier til det offentlige. De som har rett på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, får hjelp gratis. Klienter med milde til moderate plager har imidlertid ofte ikke rett på slik hjelp, og oppsøker private tjenester isteden.

Det private psykologtilbudet har vokst de siste åra. Det er positivt at private psykologer tilbyr rask psykisk helsehjelp. Det er negativt at hjelpen er kostbar og ikke tilgjengelig for folk flest.

Privatiseringen av psykiske helsetjenester har vært lite debattert i media. Hvordan påvirker det samfunnet vårt at mennesker med god økonomi har lett tilgang på psykologhjelp (for eksempel mine psykologtjenester), mens andre ikke har tilgang på slik hjelp? Kan private psykiske helsetjenester bidra til å øke forskjellene i Helse-Norge?

Hva tenker vi norske psykologer om denne utviklingen? Hvordan kan vi som psykologer bidra til hindre skjevfordelingen av psykologiske ressurser i samfunnet vårt?

Kommunale psykiske helsetjenester

Burde ikke alle mennesker med lettere og moderate psykiske lidelser ha tilgang til et psykologisk lavterskeltilbud uavhengig av økonomi?

I likhet med de private tilbyderne er de kommunale psykiske lavterskeltilbudene mer fleksible og ubyråkratiske enn spesialisthelsetjenesten. Kommunene kan tilby rask hjelp, jobber ofte tverrfaglig og samarbeider som regel tett med skole-, arbeids- og fritidstilbud der det er påkrevd.

Den raske veksten i private psykiske helsetjenester forteller oss at det er et udekket behov der ute. Det samme gjør rapporten fra SSB.

Det er derfor behov for lavterskel behandlingstilbud i kommunen. Regjeringen har gjort en god jobb så langt med å styrke de kommunale psykiske helsetjenestene, men vi er fortsatt ikke helt i mål. Det er fortsatt behov for en satsing på kommunen.

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.