Hvem vi er og hvor vi kommer fra farger hva vi ser og hvem vi ser. Har psykologstanden blitt så privilegert at vi glemmer hvor skoen virkelig trykker?

Dører jeg som psykolog har nøkkel til, får avanserte koder idet jeg skifter hatt og blir pårørende.

På samme måte som en musiker bryter ned deler av musikkstykket og øver på vanskelige partier, må psykologen finne frem til mikroferdigheter, øve, få feedback og øve mer.

Selv i behandlinger der ungdommen ikke deltar aktivt, kan vi få til store endringer. 

Noen ganger er fattigdom til hinder for etisk forsvarlig behandling, og da risikerer psykologen å bidra til systemsvikten hvis hen ikke løfter blikket.

Som den sterkeste i et forhold er det fort gjort å ikke se den andre. 

«Jeg er her fordi dere holder på å drepe hverandre, sa jeg. Og jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor.»