15. juni 2016
Solfrid Raknes
Bekymring og engstelse er noe mange barn og unge preges av. Temaet er aktualisert gjennom terroren i Orlando, og var også bakgrunn for at jeg snakket med fem elever på syvende trinn ved Haukeland Skole i etterkant av terrorangrepet i Brussel.
”Jeg blir trist!” sa en av jentene, og beskrev at hjertet kjentes tungt. Skuffelse, frykt, sinne og sjokk var andre følelser elevene satte ord på.
”Jeg syns synd på dem!” sa en av guttene mens medfølelsen skinte i ansiktet hans. Han var opptatt av de som hadde utført terroren.
”Det er mindre sannsynlig å bli utsatt for terrorangrep enn å dø i trafikken!”
Vi utforsket skremmende tanker, og hvordan elevene tenkte for å kjenne seg trygge for å kunne ha et godt liv også etter terrorangrepet.
”Jeg føler meg trygg, det er trygt i Norge”, og ”Det er mindre sannsynlig å bli utsatt for terrorangrep enn å dø i trafikken” var tanker elevene spontant trakk frem.
Og ungdommene mente at det viktigste de kunne gjøre for å få et godt liv, var å bruke tiden sin på ting som gjør dem glade – det være seg å danse popping, spille fotball eller å bake. Og å snakke med noen de stoler på om følelser og tanker.
”At noen vil drive med terror går jo over en gang!”
Ved innledningen til samtalen sa nyhetsjournalisten som var til stede, at det kommer flere terrorangrep. Men den virkelighetsforståelsen ble ikke delt av alle de unge. “Det går jo over en gang!” sa en av jentene. Hun ville ikke godta den dystre framtidsspådommen, hun formidlet håp om og tro på en god framtid.
”Hvorfor gjorde de det?”
”Hvorfor gjorde de det? Hvordan har de vokst opp som gjør at de bestemte seg for å gjøre det?” undret de seg.
De ville dvele ved ubehaget. De ville snakke om terroren, ikke bare for å bli mindre bekymret. De ville forstå, de ville utforske muligheter for å endre verden. Det ligger kraft i nysgjerrigheten, uroen, empatien og skuffelsen ungdommer på Haukeland Skole formidlet som sine reaksjoner på terror. Mens psykologen og de voksne i NRKs nyhetsredaksjon var mest opptatt av å redusere deres ubehag, var de unge selv mest opptatt av hvordan man kan forandre verden. Glede, trygge barn og grønne tanker er bra. Men uro, bekymring og røde tanker kan også være bra. Det kan motivere til å forandre verden.
Dette blogginnlegget er skrevet av psykolog og styremedlem i Forening for interkulturell psykologi (FIP), Solfrid Raknes.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Innimellom har jeg lyst å hive iPhonen til døtrene mine i veggen. Godt foreldreskap handler imidlertid om å veilede barna sine. Ikke å skremme vettet av dem.
Psykisk helse i skolen, personlighetsforstyrrelser og en artikkel om rett til sykmelding som nyansatt var blant de mest leste sakene på psykologforeningen.no i 2018.
Emneord: barn og unge , kommunikasjon , vold
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.
Kommentarer