24. februar 2016
Aller først vil vi takke Barneombudet for godt arbeid for å fremme barns rettigheter, og for å fremme viktig informasjon til barn på en måte barn kan ha nytte av!
Vi har sett på Barneombudets nettside med asylbarn og barn i Norge som ikke har norsk som morsmål i tankene. Vi sitter igjen med en undring: Kan det være at Barneombudet ved utforming av siden i liten grad har hatt slike barn i tankene?
På samfunnsnivå har vi forpliktet oss til FNs konvensjon om barnets rettigheter, vedtatt av De forente nasjoner 20. november 1989 og ratifisert av Norge 8. januar 1991. Artikkel 17 berører direkte skriftliggjøring av informasjon for å fremme psykisk helse:
”Partene erkjenner massemedienes viktige rolle og skal sikre at barnet har tilgang til informasjon og stoff fra forskjellige nasjonale og internasjonale kilder, særlig de som har som formål å fremme barnets sosiale, åndelige og moralske velferd og fysiske og psykiske helse. For dette formål skal partene: a) oppmuntre massemediene til å spre informasjon og stoff som er av sosial og kulturell verdi for barnet og er i pakt med ånden i artikkel 29, b) oppmuntre internasjonalt samarbeid om produksjon, utveksling og spredning av slik informasjon og slikt stoff fra forskjellige kulturelle, nasjonale og internasjonale kilder, c) oppmuntre produksjon og spredning av barnebøker”.
Vi leser artikkel 17 som en sterk anerkjennelse av barnets behov for informasjon - på barnets premisser og innen områder som er spesielt viktig å sikre barnets rettigheter.
På denne bakgrunn oppfordrer vi Barneombudet til å utforme nettsiden på en måte der flerkulturelle barn og barn som ikke har norsk som morsmål i større grad er tatt hensyn til.
Med vennlig hilsen
Forening for Interkulturell Psykologi ved
Solfrid Raknes, Jessica Harnischfeger, Akiah Berg, Shanti Gylseth, Emine Kale, Lovise Krogstad, Paal Rassmusen og Murielle Silva
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Innimellom har jeg lyst å hive iPhonen til døtrene mine i veggen. Godt foreldreskap handler imidlertid om å veilede barna sine. Ikke å skremme vettet av dem.
Psykisk helse i skolen, personlighetsforstyrrelser og en artikkel om rett til sykmelding som nyansatt var blant de mest leste sakene på psykologforeningen.no i 2018.
Emneord: barn og unge , interkulturell psykologi , kommunikasjon
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.
Kommentarer