Stress i hverdagen er noe mange av oss kjenner oss igjen i, noe kommunepsykolog i Ringsaker Ole Christer Finset Lund har jobbet spesielt mye med. Han har skrevet boken ”Senk stresset i Familielivet” og har utviklet et forebyggende stressmestringskurs for småbarnsforeldre. Etter å ha lest de første kapitlene i Ole Christers bok tenkte jeg ”lurer på om jeg kan melde meg på dette kurset?”. Da jeg tekstet han om dette fikk jeg til svar ”Birgit, du er en del av kurset nå, fra din egen sofa”. Og det har jeg vært, fordi det er mange av oss som kan ha nytte av Ole Christers bok.

Ole Christer Finset Lund

En gang jeg hastet av gårde mellom skole og butikken med 8-åringen på slep, stopper han opp, ser på meg og sier ”mamma, har vi det travelt?”. Da stoppet jeg opp og sa ”nei, vi har egentlig ikke det”. Så senket vi tempoet og gikk videre. Det er veldig fasinerende å observere ungers forhold til tid. De lever her og nå, og tenker ikke på alt de skal rekke og alt tiden skal fylles med. Min datter på fem er aller mest fornøyd når hun og nabogutten får være i fred på rommet, uten å bli forstyrret av at noe skal skje hele tiden. Likevel har vi en tendens til å fylle ungenes tid med flere og flere aktiviteter som de må hentes og bringes til, og det er alltid noe som skal rekkes.

I boken sin skriver Ole Christer at livsstilen i det 21. århundre kjennetegnes av hyperhøyt aktivitetsnivå, der vi forsøker å presse inn så mye som mulig innenfor døgnets 24 timer. Når stresset tar over gjør dette noe med kroppen vår. Vi skiller ut mer av stresshormoner som kortisol og adrenalin, hjertefrekvensen øker, immunforsvaret hemmes og muskulaturen spennes og strammes. Men stress er ikke bare negativt, det fyller også en funksjon.

Stress i moderate mengder fungerer prestasjonsfremmende ved at det gjør oss tent og fokusert. Men hvis man går med forhøyet stressnivå over lang tid står man i fare for å utvikle problemer. Eksempler på dette kan være smerter i nakke og ryggmuskulatur, hode eller magesmerter, problemer med å sove, utmattelse, konsentrasjonsproblemer, engstelse, at man føler seg nedfor eller man kan bli utålmodig, gretten og få kort lunte. Og lever man med dette over lang tid er det åpenbart at det vil gå kraftig ut over livskvaliteten.

Ole Christers innfallsvinkel til å håndtere og redusere stresset er gjennom oppmerksomt nærvær eller det som på engelsk kalles mindfullness . Oppmerksomt nærvær handler om å gi slipp på stressende tanker om fortiden og fremtiden, men å være mer tilstede i nået. Dette kan gjøre at vi får større kontakt med oss selv, er mer tilstede for de som er rundt oss. Noen ganger sier barna mine til meg ”Nå gjør du det igjen mamma, du hører ikke etter på hva jeg sier”. Og det har de jo helt rett i fordi jeg da er langt inne i en tankerekke om en problemstilling jeg står i på jobb, eller et foredrag jeg skal holde om noen dager. Ved å være mer tilstede her og nå, vender jeg oppmerksomheten bort fra tankene om fremtiden, og heller mot barnet mitt som prøver å fortelle meg om noe det har opplevd.

Men å være oppmerksomt til stede er ikke alltid like enkelt. Og det er der Ole Christer kan hjelpe oss. Det er nemlig noe man må øve på, og ha fokus på jevnt og trutt. Det kreves dessuten at man tilpasser aktivitetsnivået og forventingene til seg selv om hva man skal fylle døgnet med. Mange av de mødrene jeg møter på helsestasjonen har store forventinger til både sin rolle som mor og at de skal ha et plettfritt hjem. De sier ofte at de synes alle rundt seg er så vellykket, og at de selv føler at de ikke strekker til. Da anbefaler jeg dem boken til Ole Christer, samtidig som vi snakker om hva de kan gjøre for å senke kravene til seg selv og dermed være mer til stede og bli mer tilfreds med livet sitt.

Det er godt forebyggende arbeid å fange opp stressede småbarnsforeldre og gi dem kunnskap og verktøy for å redusere stresset. Samtidig bør vi kanskje også bruke tid på å se på hva det er i samfunnet som gjør at dette er et problem hos mange. Mobiltelefon, internett og alle de kommunikasjonsmulighetene vi har, har mange fordeler, men det har også en bakside ved at vi alltid er på nett mens vi haster oss mellom jobb, barnehage, skole og aktiviteter. Er det mulig å forebygge dette på samfunnsnivå?