16. september 2011
Å få muligheten til å dra på europeisk samfunnspsykologisk konferanse er ikke alle kommunepsykologer forunt. Programheftet lister opp de underligste titler på parallellsesjoner og strør om seg med fremmedord som jeg ikke forstår. Akademia er sterkt representert i programmet til en konferanse som visstnok skal handle om folk flest i samfunnet.
En vandring på St.John universitetet i York gir en følelse av å være i en annen tid, men sine gamle murbygninger fra 1800-tallet. Det er nesten så man forventer at Harry Potter skal komme flygende på sin sopelime rundt hjørnet i sin trollmannsuniform med tryllestaven i hånden. Barna som passerer meg på fortauet på vei til universitetet i sine engelske skoleuniformer, forteller meg noe om at dette samfunnet er annerledes enn det jeg er vant til hjemmefra.
På grunn av de litt uforståelige titlene på programmet er det med spenning jeg setter meg til å lytte til det første foredraget på konferansen. Professor ved University of Nottingham, Richard Wilkinson viser oss gjennom sin forskning hvordan helse og sosiale problemer i samfunnet er knyttet til likheter og ulikheter i inntekt i en befolkning.
Han forteller oss at i rike land ser man at et mindre gap i inntekt mellom rike og fattige fører til en lykkeligere befolkning med god helse. Tall fra Wilkinsons forskning viser at folk i land med store ulikheter i inntekt stoler mindre på hverandre, opplever mer psykiske problemer, har høyere spedbarnsdødlighet, setter flere folk i fengsel og har mer tenåringsgraviditeter.
Deltakere på det norske symposiet: Bibi Schjødt, Anders Skuterud, Anne-Kristin Imenes, Tore Aune, Hilde Schei, Fredrik Hansen og Tor Levin Hofgaard.
Wilkinson sier at noe går galt med de sosiale relasjonene i disse landene. Man bekymrer seg mer for hvordan andre vurderer en, og ens selvfølelse og sosiale status oppleves truet. Det er ikke bare de vanskeligstilte som påvirkes av dette, men hele befolkningen. Wilkinsons bok ”The spirit level. Why equality is better for everyone” er først og fremst en politisk bok, noe den etterfølgende paneldebatten bærer preg av.
Det er en litt underlig konferanse å være på, fordi temaene på parallellsesjonene spriker i alle retningene, og man kan lure på hva samfunnspsykologi egentlig er for noe. Jeg våger meg på en sesjon som har ordet empowerment i tittelen og håper at dette er noe for meg. Og det er det. Sesjonen inneholder innlegg fra både brukerrepresentant og forsker med et brennende engasjement for at mennesker med psykiske problemer skal oppleve likeverdighet, bli gitt muligheter til vekst, være en bidragsyter i samfunnet og ta ansvar for eget liv. Johanna Fox forteller om sin opplevelse med bedring etter psykose, og sier at det ikke handler om å finne en kur, men at bedring er en reise gjennom utvikling og vekst. En reise der det å finne en mening med livet, å finne og opprettholde håp og muligheten til ta egne valg har vært spesielt viktig.
Det er mange gode intensjoner på denne konferansen og begrepene likeverd og empowerment er mye brukt. Gjennom forskning får vi mange pekepinner på hva som vil gi befolkningen et bedre liv. En stor utfordring tror jeg vil være hvordan akademikerne og de intellektuelle greier å kommunisere dette til de personene som faktisk lever i samfunnet. Konferansen handler i stor grad om hvordan vi skal få et samfunn med økt livskvalitet for alle og spesielt de som har det vanskeligst, og mye tyder på at et samfunn basert på stor grad av likhet og likeverd gir oss det. Men er folk flest med på den tankegangen?
Omid V. Ebrahimi gir oss svar om psykisk helse under pandemien og bruker forskerblikket når han møter pasienter på klinikken.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
«Komplisert sorg» er blitt en del av WHO´s diagnosemanual. I augustutgaven av Psykologtidsskriftet vender Atle Dyregrov tommelen opp, men mener barn og unge som sørger ikke blir godt nok ivaretatt.
Redaksjonen i tidsskriftet Psykologi klinker i juniutgaven til med temanummer om psykoanalysens plass i et moderne helsevesen.
14 organisasjoner står bak Nasjonal allianse for klinisk helsepsykologi i somatikken.
Forskning om kvalitet på kartleggingsverktøy og diagnosedebatt om personlighetsforstyrrelser. Aprilutgaven av Psykologtidsskriftet er i handelen.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.
Kommentarer