Joda, jeg har lest intervjuet med Adrian Wells i Psykologtidsskriftets novembernummer. Han sies å være opphavsmannen til metakognitiv terapi som altså går ut på at det er ikke de negative og vanskelige tankene våre i seg selv som er problemet, det er hvordan vi forholder oss til dem som er avgjørende.

Og metakognitiv terapi er virkelig i vinden om dagen, for nå har jeg hørt om det i flere sammenhenger i løpet av den siste tiden. I intervjuet forteller Wells om en pasient med depresjon som han hadde i behandling. Hun våknet hver dag og kjente etter: Hvordan føler jeg meg i dag? Hvordan vil denne dagen bli? Svarene hun fant, var oftest negative. – Men de fleste av oss føler oss jo ikke spesielt bra om morgenen, smiler Wells. – Denne morgenrutinen holdt henne syk, inntil hun lærte å slutte med disse spørsmålene til seg selv.

Nå begynner jeg å kjenne meg veldig igjen i det Wells sier. Hvor lystne er vi egentlig om morgenen? Når jeg våkner litt over seks, er det da egentlig særlig lurt å tenke veldig hardt på hva som står foran meg? Tre porsjoner havregrøt skal lages, 15 brødskiver skal smøres, parkdresser som skal på, leting etter votter, skrape bilen og komme meg på jobb i anstendig tid (for å nevne noe). Og jeg er veldig glad i jobben min altså, og får mye energi av de menneskene jeg møter, men det kan jo noen ganger være litt slitsomt hvis dagen er pakket med litt for mange avtaler. Så da er det kanskje best å holde senga.

Jeg diskuterer temaet metakognitiv terapi med mannen min. ”Dette er jo ikke noe hokus pokus”, sier han, ”det er jo slikt med alt i livet. Hvis man tenker at alt bare er tungt og vanskelig, så blir det vel slik”. Han har riktignok psykologi grunnfag, men etter det har karrieren tatt en helt annen vei, så jeg tror ikke utsagnet er tuftet på dyptgående psykologisk viten.

Og mens jeg sitter og leser dette intervjuet med Adrian Wells kommer jeg til å tenke på noe Adrian Lorentsson sa under et foredrag (jøss, nå ser jeg at de har samme fornavn. Tilfeldig? Adrian er 23 år, sitter i styret til Mental Helse ungdom, og er ansatt med brukererfaring hos Fylkesmannen i Hedmark. Under foredraget fortalte han at han var litt oppgitt over alle disse psykologene som skulle ha han til å kjenne etter hele tiden. Og så sa han at hvis han hadde satt seg på sengekanten denne morgenen og kjent veldig godt etter hvordan han følte seg, og hvordan han tenke at dette foredraget ville gå, så hadde han sikkert ikke turt å stå og snakket for oss nå. Så i stedet stod han opp og gikk i gang med dagen. Adrian har skjønt dette med metakognitiv terapi han, han vet det bare ikke selv.

Men nå har jo ikke jeg satt meg ordentlig inn i denne metakognitive terapien. Etter de 25 årene med forskning regner jeg med at metoden har noen ess i ermet som vi uinnvidde ikke har skjønt, som virkelig får det til å svinge i behandlingen. Altså utover dette som psykologer, terapeuter, mannen min og Adrian (altså Lorentsson) har visst hele tiden ”det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det”.