Jeg synes det har blitt alt for lett å kritisere og hakke på NAV og har lite sans for at psykologforeningens sider skal brukes til å komme med sure oppgulp om andre aktører. Det er ikke vår fagforening verdig. At en skal bruke tid på å klage på at man ikke får tak i nav-ansatte umiddelbart er uverdig. Likens utviklingen på ulike facebook sider (både psykologer og psykologforeningens) hvor det er lav terskel for å kommentere og devaluere andre psykologers arbeid (eller fagorientering) og andre faggrupper.

Personangrep hører ikke hjemme i det offentlige rom, men systemkritikk, ja det kan vi ikke leve uten! Som psykolog har jeg hatt stort utbytte av å lese psykiatrikritikk her på nettet. Ingenting er som å se seg selv utenfra. NAV er et stort maktapparat, akkurat som psykiatrien, og alle maktapparat krever kritikk og selvransaking for at arbeidet som bedrives skal være til gode for folk og ikke utsette noen for maktovergrep. Så bare stå på du, Birgit. Og for alle andre som er interessert i debatt, les gjerne noe av min systemkritikk på www.dinpsykologonline.com.

Så bra at du har tatt dette videre i en ny post! Sånn skal det være. Bare når tanker og refleksjoner spres, kan det skje noe nytt.

Som lege kjenner jeg godt igjen frustrasjonen ifht NAV og vanskeligheter med åpne kommunikasjonslinjer, som du beskriver.

Hva jeg ikke fikk plass til i min artikkel var forholdene for de Nav-ansatte. De Nav-ansatte er skviset på samme måte som Nav-kundene. Det er liten tid. De ser ikke resultatet av hva de gjør, de er usikre på målet (er det antall vedtak/tiltak eller faktisk hjelp som teller?) og de har liten medbestemmelse over egen situasjon. Inntil nylig har de jobbet med antikvariske kommunikasjonssystem. Heldigvis er det siste på vei til å ta seg opp.

En liten kommentar som også går rett til P Olsen fra kommentarfeltet:
Når jeg skriver om Nav er det ikke for å vide de ansattes innsats som slett og elendig, selv om mange Nav-kunder opplever den slik. Når jeg skriver om situasjonen for kundene, beskriver jeg samtidig situasjonen for de ansatte. De ansatte gir en god tjeneste på bakgrunn av kunnskap, motivasjon og tillit til systemet. Disse forholdene må optimaliseres - til Nav-kundens beste. Alt dette handler om våre politikeres innsikt om hvor man skal begynne å jobbe for å få rett hjelp til rett person.

Birgit, du skriver "Hvis noe av det vi gjør viser seg å være lite nyttig, ja da slutter vi rett og slett med det." - og dette gamle jungelordet kan ikke gjentaes for ofte!

Samtidig er jeg så glad for å se at du beskriver en arbeidssituasjon der mennesker kan møte mennesker, gjøre sitt beste og oppleve resulater. Bærekraftig situasjon!

Om noen vil lese mer om mine tanker om langtidssyke, er de velkomne til å besøke min blogg,
www.mariasmetode.no

Jeg synes det er viktig at helsepersonell snakker om institusjonell praksis som kan skade klienters helse, i stedet for å la den bli klienters private problem. Det betyr mye for folk som helsepersonell er satt til å tjene, at fagfolkene viser forståelse og solidaritet. En annen psykolog som har gjort det, er Sondre Risholm Liverød. Han kaller krisen i Nav dødsalvorlig http://www.webpsykologen.no/artik...er-alvorlig-for-individet-psykologi/ Vår aktelse for psykologprofesjonen vil ikke undergraves av at psykologer påpeker uheldige forhold i samfunnet. Heller tvert imot, P Olsen!

Til det Maria Gjerpe skriver om: I artikkelen "Den institusjonelle ydmykingen" i Nordisk sosialt arbeid 2/05 (idunn.no) trakk professor Rolf Rønning fram det paradoksale i at generalsekretær Ola Ødegaard i foreningen Rettferd for taperne har måttet bistå mange i deres møte med hjelpeapparatet. Det burde jo ikke være nødvendig med en hjelper utenfra når man skal møte et profesjonelt hjelpeapparat...

Jeg er enig i innvendingen om at dette ikke hører hjemme på vår hjemmeside. Som forening bør vi ha et ryddig forhold til våre samarbeidspartnere. Det betyr ikke at vi ikke skal kunne kritisere, men det bør gjøres på en ryddig og redelig måte.

jeg har en saksbehandler som overhode ikke tar meg seriøst. hun trakkaserer meg på en måte som får meg helt kjørt psykisk.
Hun graver i mine psykiske problemer, hun har til å med gått til psykteame der jeg hører til å spurt om ting ¨å tang. hun mener også at hun skal snakke med min lege angående mine psykiske problemer. så vidt med det jeg er inneforstårr med så har min saksbehandler ikke noe med min psyke å gjøre. Hun ringer meg også etter arbeidstid på nav å maser på om jeg ikke snart har fått meg en jobb. jeg søker for harde livet å¨gjør mitt beste, men så begynner hun å trakkasere meg for min psyke å at jeg kanskje ikke bør motta penger fra nav ... hun snakker til meg som om jeg ikke skulle være verdt noe. Nå har jeg defor søkt ny saksbehandler å håper på positivt svar .... er vel ikke slik en nav behandler skal oppføre seg ?

hilsen fortvila 23.

Her er det fjernet to kommentarer fordi de inneholdt påstander om ulovligheter begått av navngitte enkeltpersoner eller usakeligheter. Begge deler er i strid med våre nettiketteregler.

Per Halvorsen, nettredaktør