Inspirasjonen til denne teksten kom da jeg leste bloggteksten "Å klare seg" av Sigrun Tømmerås. Sigrun reflekterer rundt dette begrepet som mange bruker: ”Hun har jo klart seg, på tross av…”.

Men hva betyr egentlig å klare seg? En av kommentarene på Sigruns bloggtekst lyder: ”Andre mennesker vil nok si jeg klarer meg bra. Men det foregår mye under maska...der klarer jeg meg overhode ikke”. Selv om det for utenforstående kan se ut som at noen klarer seg bra, så oppleves det kanskje ikke slik for personen selv.
I kommunen er det ofte knapphet på ressurser og man hører ”vi får gi så mange som mulig god nok hjelp, i stedet for at noen få får veldig god hjelp”. En av mine kolleger var så lei av begrepet ”godt nok”. Hva er godt nok? Er det fagfolkene som skal bedømme hva som er godt nok? Bør vi ikke heller gi folk god og riktig hjelp slik de opplever det. Det er ikke sikkert det krever flere ressurser.

I Familiehjelpa i Stange, der jeg jobber, starter vi ofte kontakten med å spørre folk hvordan de har det. Det høres kanskje rart ut, men psykologer og andre terapeuter er ikke alltid så flinke til å vite hvordan folk egentlig har det. Derfor bruker vi i Stange et verktøy for systematisk å innehente denne informasjonen, et såkalt tilbakemeldingsverktøy. Jeg erfarer at barn spesielt liker denne måten å kommunisere på. Voksne synes noen ganger det er mer vanskelig, men ser at det er nyttig for å få meg til å forstå. Gjennom hele kontakten fortsetter jeg å få informasjon om hvordan de har det, for å se om de får det noe bedre ved å ha kontakt med meg og Familiehjelpa.

Hvordan folk ønsker å ha det i livet sitt, er det til syvende og sist de selv som må komme frem til. Men det kan ofte være vanskelig å komme frem til dette helt på egen hånd. Da kan det være godt å ha noen å reflektere sammen med. Og det er lettere å lykkes i sine mål hvis noen står på sidelinja og heier. Jeg heier mye. Og jeg prøver å heie på det folk selv ønsker å oppnå, ikke hva jeg tror vil være bra for dem. Det er mange måter å ha det bra på. Det som er viktig for noen, er ikke nødvendigvis det for andre.

Så la oss begynne med å spørre folk hvordan de har det. Så kan vi reflektere over hvordan de ønsker å ha det, og hvordan de kan komme dit. Det kan være ganske komplisert, men samtidig helt enkelt.