19. juni 2012
I snart åtte år har jeg systematisk innhentet tilbakemeldinger fra hver eneste person jeg har møtt i terapi om hva som har vært virksomt for dem, og hvordan de har opplevd møtet med meg. Jeg har jobbet i spesialisthelsetjeneste og kommune, med barn og voksne, og med mye forskjellig problematikk. Så noen erfaringer har jeg gjort meg.
Det som slår meg, er at i de psykiske helsetjenestene gjør vi mye av ting som mange synes har veldig liten betydning. Og vi gjør lite av ting som de fleste ser på som veldig viktig. Dette har fått meg til å tenke at vi har et stort forbedringspotensiale. Vi må gjøre mye av det folk synes er viktig og lite av alt det andre. Men for å få til det, må vi lytte til de vi skal hjelpe for å finne ut hva som er hva. Min erfaring tilsier nemlig at ekspertene ikke er spesielt dyktige til å finne ut dette selv.
I Stange kommune har jeg vært så heldig å få lov til å være med på å bygge opp en tjeneste der vi nesten bare gjør det som brukerne forteller oss er viktig for dem og som gir effekt. Når man skal bygge opp en ny tjeneste er det nemlig ikke gitt at den kommer til å fungere, bare man ansetter folk med riktig utdannelse eller implementerer de riktige metodene. Tjenesten må også bygge på de riktige verdiene. Og vårt valg av verdier må få direkte konsekvenser for de beslutninger som tas når tjenesten bygges opp.
I Familiehjelpa i Stange, som er vår tjeneste, jobber vi mye med verdier om dagen. Vi vet en del om våre verdier. Men vi skal bli enda tydeligere på dem, og la dem bli styrende i vårt arbeid fremover. Og vi skal snakke om dem. Høyt og overalt, slik at det blir umulig for oss å gjøre noe som går på tvers av dem. Til høsten skal de være på plass, og da kan dere lese om dem på våre hjemmesider. Men for dere som har lest bloggen min en stund, vet nok en del om hva de er allerede.
Etter hvert må vi finne ut om tjenesten vår er vellykket. Hvordan vet vi det? Er det når systemet fungerer knirkefritt og alle rutiner og prosedyrer er godt dokumentert. Vi tror ikke det. Vi tror at vår suksess avhenger av hvilke historier folk i Stange forteller om oss. Hva forteller de som har vært i kontakt med oss til slekt, venner, nabokjerringa og frisøren? Var vi til god hjelp? Fikk de det bedre?
Noen ganger får jeg henvendelser fra folk som har fått oss anbefalt av venner. Det er tilbakemelding som er gull verdt. Da vet jeg vi har lykkes med noe. Samtidig som vi aldri blir ferdige, vi kan alltid strekke oss mer. I Familiehjelpa skal det være morsomt å få til gode resultater sammen. Vi skal alle være stolte av tjenesten vår fordi den har godt rykte og er ønsket av befolkningen. Hvis vi får til det, så vet vi at vi er på riktig vei.
Alle årene med innhentinger av tilbakemeldinger fra brukerne og arbeidet med å bygge opp Familiehjelpa i Stange, har gitt meg mye å tenke på om hvordan vi utvikler de psykiske helsetjenestene for fremtiden. Så mye har jeg tenkt på det at jeg har begynt å skrive bok om det. Men det tar tid å skrive bok, og selv om jeg har innholdet ganske klart for meg, så går det med noen timer å få det ned på papiret. Så for å få nok tid har jeg funnet ut at må ta meg en liten pause fra bloggen. Dette blir derfor den siste teksten fra meg på en stund.
Til jeg kommer tilbake tar jeg gjerne imot alle gode innspill og kommentarer til det som er mitt hovedanliggende. Nemlig hvordan vi bygger opp psykiske helsetjenester for fremtiden som er i tråd med hva folk ønsker og har behov for.
Ni av ti kommuner mener psykologene hjelper dem å nå viktige helsepolitiske mål.
Regjeringen vi ha flere psykologer i kommunene. Nå kan du søke tilskudd til rekruttering.
God tilgang til psykisk helsehjelp, skepsis til institusjonalisering. Slik lød gjennomgangsmelodien da Norge utvekslet erfaringer med baltiske land om frivillige organisasjoners bidrag til å utvikle psykiske helsetjenester.
14 organisasjoner står bak Nasjonal allianse for klinisk helsepsykologi i somatikken.
Folkehelseinstituttet avliver myten om at folk har lav terskel for å definere «vanlige problemer» som psykiske lidelser de søker hjelp for.
Emneord: brukere , førstelinjen
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.
Kommentarer
Hva ønsker folk?
19. juni 2012 15:32:30
Kari Guntvedt
Hva ønsker folk?
20. juni 2012 22:33:42
Anne-Kristin Imenes
Hva ønsker folk?
05. september 2012 20:02:46
Eva Jacobsen