31. januar 2011
Jeg var ganske spent da Folkehelseinstituttets rapport om forebyggende tiltak for å fremme psykisk helse kom for et par uker siden. Og den så da riktig bra ut, tenkte jeg, og var fornøyd med at man var opptatt av barnehager, skoler, arbeidsliv og familieliv, og ikke bare helsevesenets sykdomsfokus. Men ved nærmere øyekast blir det åpenbart at det er noe ganske fundamentalt som mangler i denne rapporten.
Brukerperspektivet er så å si ikke til stede. Det er faktisk ikke spandert et eneste lite avsnitt til temaet brukermedvirkning. Det var da jeg leste Odd Voldens bloggtekst på NAPHA at jeg ble klar over dette. Odd skriver: "…..men det som umiddelbart slår meg, er det totale fraværet av brukermedvirkning og medforskning i dette prosjektet. Nok en gang ser vi at når det virkelig gjelder, så er det de kronisk friske som på grunnlag av verdifri forskning liksom skal stake ut kursen for oss som har anlegg for å bli ”psyke”.
Takk Odd! Etter alle årene med opptrappingsplan og fokus på brukermedvirkning, hvordan kan en rapport om psykisk helse fra et statlig organ helt utelate brukerperspektivet? Det er egentlig ganske utrolig.
I 1998 vedtok regjeringen Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er 13 år siden. Brukermedvirkning var en forutsetning for at målene i opptrappingsplanen skulle nås. Hvorvidt vi har nådd dette målet skal jeg ikke skrive noe om her. Det jeg har tenkt mye på i det siste er hvordan regjeringen, helse- og omsorgsdepartementet og dets underliggende organer selv ivaretar brukerperspektivet når nye reformer, lover og rapporter skal utvikles. Den tidligere nevnte rapporten fra Folkehelseinstituttet var utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Og helseministeren tar den imot, såre fornøyd med arbeidet . Fagligheten og vitenskapen flagges høyt og akademia er tilfredse. Dette med brukermedvirkning, nei, det hadde vi visst glemt i farten.
Brukerne opplever at de må presse seg på for å bli hørt med sine synspunkter. Odd skal skrive brev til Siv og Erna for å se om det er noe å hente der. Odd burde ikke behøve å skrive brev! Han og andre tydelige brukerstemmer burde bli invitert til å sitte ved ministerens bord når nye reformer og lover som omhandler psykisk helse utarbeides. Og da mener jeg ikke sånn ”jaha, dette var jo interessant”. Og knips knips, så ser det fint ut i media. Og ”jo da, vi hører på brukerne her i helsedepartementet”. Nei, jeg mener at deres synspunkter faktisk får innvirkning på reformer som skal ivareta menneskers psykiske helse i samfunnet vårt. Jeg tror ikke dette handler om partipolitikk, om det er Jens, Erna eller Siv som styrer. Det handler om å tørre. Å ha mot til å utfordre etablert fagmakt og gi brukerne makt når nye tjenester og lover er i støpeskjeen. Hvordan skal kommuner og helseforetak ivareta brukermedvirkning, når departementene selv ikke gjør det? Som så mye annet handler det om ledelse, og å gjøre de riktige grepene.
Jeg må innrømme at jeg blir litt oppgitt. Hvorfor er dette så vanskelig? Hvilke krefter og prosesser er det som rår i maktens korridorer i departementsbyggene? Hvem sine interesser blir ivaretatt? Og hvem går det på bekostning av? Hva må til for at brukerperspektivet skal få gjennomslag, også på øverste hold? Jeg kan ikke så mye om politiske prosesser og vil nok av mange bli kalt naiv. Men heller det enn å miste gangsynet for hva folk ønsker, og opplever som nyttig for sin psykiske helse. Det er fordelen med å jobbe i kommunen der man hver dag møter Ola og Kari som ofte har ganske gode ideer og løsninger om hva som vil være til hjelp for dem, uten at de har lest om det i en statlig rapport.
14 organisasjoner står bak Nasjonal allianse for klinisk helsepsykologi i somatikken.
NRK har sluppet den første promoen til serien «Stemmene i hodet» der vi møter tre mennesker som har erfart hva det vil si å leve med en schizofreni-diagnose.
Psykologspesialist Birgit Valla ble 26. mai tildelt Psykologprisen for sitt utrettelige engasjement for brukere av psykiske helsetjenester.
Brukere og profesjoner med felles bønn til Stortinget: Psykiske helsetjenester i kommunene trenger et løft for å kunne møte utfordringene barn og unge står overfor.
Mitt første møte med et menneske som skadet seg selv, var naturlig nok skremmende. Det mest skremmende var at jeg ikke forsto.
Emneord: brukere , opptrappingsplanen
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.
Kommentarer
Gardinet ned for brukerperspektivet?
04. februar 2011 12:20:56 (endret 04. februar 2011 12:38:23)
Arne Holte
Gardinet ned for brukerperspektivet?
06. februar 2011 17:02:44
Christine Rosenqvist
Gardinet ned for brukerperspektivet?
06. februar 2011 20:27:07
Siv Helen Rydheim