Gardinet ned for brukerperspektivet?

Bilde av kvinner som gløtter bak gardin. Foto: YAY Micro

Jeg var ganske spent da Folkehelseinstituttets rapport om forebyggende tiltak for å fremme psykisk helse kom for et par uker siden. Og den så da riktig bra ut, tenkte jeg, og var fornøyd med at man var opptatt av barnehager, skoler, arbeidsliv og familieliv, og ikke bare helsevesenets sykdomsfokus. Men ved nærmere øyekast blir det åpenbart at det er noe ganske fundamentalt som mangler i denne rapporten.

Brukerperspektivet er så å si ikke til stede. Det er faktisk ikke spandert et eneste lite avsnitt til temaet brukermedvirkning. Det var da jeg leste Odd Voldens bloggtekst på NAPHA at jeg ble klar over dette. Odd skriver: "…..men det som umiddelbart slår meg, er det totale fraværet av brukermedvirkning og medforskning i dette prosjektet. Nok en gang ser vi at når det virkelig gjelder, så er det de kronisk friske som på grunnlag av verdifri forskning liksom skal stake ut kursen for oss som har anlegg for å bli ”psyke”.

Takk Odd! Etter alle årene med opptrappingsplan og fokus på brukermedvirkning, hvordan kan en rapport om psykisk helse fra et statlig organ helt utelate brukerperspektivet? Det er egentlig ganske utrolig.

I 1998 vedtok regjeringen Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er 13 år siden. Brukermedvirkning var en forutsetning for at målene i opptrappingsplanen skulle nås. Hvorvidt vi har nådd dette målet skal jeg ikke skrive noe om her. Det jeg har tenkt mye på i det siste er hvordan regjeringen, helse- og omsorgsdepartementet og dets underliggende organer selv ivaretar brukerperspektivet når nye reformer, lover og rapporter skal utvikles. Den tidligere nevnte rapporten fra Folkehelseinstituttet var utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Og helseministeren tar den imot, såre fornøyd med arbeidet . Fagligheten og vitenskapen flagges høyt og akademia er tilfredse. Dette med brukermedvirkning, nei, det hadde vi visst glemt i farten.

Brukerne opplever at de må presse seg på for å bli hørt med sine synspunkter. Odd skal skrive brev til Siv og Erna for å se om det er noe å hente der. Odd burde ikke behøve å skrive brev! Han og andre tydelige brukerstemmer burde bli invitert til å sitte ved ministerens bord når nye reformer og lover som omhandler psykisk helse utarbeides. Og da mener jeg ikke sånn ”jaha, dette var jo interessant”. Og knips knips, så ser det fint ut i media. Og ”jo da, vi hører på brukerne her i helsedepartementet”. Nei, jeg mener at deres synspunkter faktisk får innvirkning på reformer som skal ivareta menneskers psykiske helse i samfunnet vårt. Jeg tror ikke dette handler om partipolitikk, om det er Jens, Erna eller Siv som styrer. Det handler om å tørre. Å ha mot til å utfordre etablert fagmakt og gi brukerne makt når nye tjenester og lover er i støpeskjeen. Hvordan skal kommuner og helseforetak ivareta brukermedvirkning, når departementene selv ikke gjør det? Som så mye annet handler det om ledelse, og å gjøre de riktige grepene.

Jeg må innrømme at jeg blir litt oppgitt. Hvorfor er dette så vanskelig? Hvilke krefter og prosesser er det som rår i maktens korridorer i departementsbyggene? Hvem sine interesser blir ivaretatt? Og hvem går det på bekostning av? Hva må til for at brukerperspektivet skal få gjennomslag, også på øverste hold? Jeg kan ikke så mye om politiske prosesser og vil nok av mange bli kalt naiv. Men heller det enn å miste gangsynet for hva folk ønsker, og opplever som nyttig for sin psykiske helse. Det er fordelen med å jobbe i kommunen der man hver dag møter Ola og Kari som ofte har ganske gode ideer og løsninger om hva som vil være til hjelp for dem, uten at de har lest om det i en statlig rapport.

Kommentarer

Gardinet ned for brukerperspektivet?

Kjære Birgit Valla og Odd Volden. Dere har helt rett. Det står ikke et ord om brukerperspektivet i vår rapport, og det er jeg flau over når jeg nå ser dette på den måten dere nå har gjort meg oppmerksom på. Vi burde ha omtalt dette i sterkere grad, og jeg vil i fremtiden være nøyere med å fremheve brukermedvirkning ikke bare i rapportene våre, men også i mitt øvrige arbeid i den statlige forvaltningen.

Når dette ikke var fremhevet i vår rapport, skyldes ikke det at vi mener at brukermedvirkning er uvesentlig. Tvert i mot. Jeg og vi mener at brukermedvirkning er svært viktig, og at en hver tjeneste som ikke tar dette behovet alvorlig, risikerer å lage en tjeneste som ikke vil dekke pasientenes behov og som derfor heller ikke vil være effektiv. Grunnen til at vi ikke omtalte brukermedvirkning spesielt var at vi i denne omgangen først og fremst var opptatt av å få frem det viktige budskapet at det ikke bare er helsesektoren, men praktisk talt alle samfunnssektorer som er viktige når man skal lage tiltak for å forebygge psykiske lidelser. Vi ville få frem at det å ha arbeid kan være like viktig for den psykiske helsen til et menneske som det å få tilgang på psykisk helsehjelp når det er nødvendig. Vi ville få frem at det er like viktig, og kanskje enda viktigere, at man setter inn tiltak som kan forhindre at man blir ”brukere” som at man setter inn gode tiltak for de som er blitt ”brukere”. Det var i dette lys vi valgte å beskrive tiltakene som samfunnstiltak uten å gå nærmere inn på hvem som burde trekkes inn i den konkrete utformingen av dem. Vi kunne gått et skritt lengre og sagt noe om også dette, og da ville brukermedvirkning vært et helt sentralt element.

Hilsen Arne Holte, divisjonsdirektør ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Gardinet ned for brukerperspektivet?

Jeg har reagert på Folkehelsens rapport andre steder; på Dagsavisens NyeMeninger, og på Folkehelsens FB-sider. Noe svar har jeg ikke fått noe sted. Jeg har ikke noen tro på at Folkehelseinstituttet tar brukermedvirkning alvorlig, samme hva Arne Holte sier.

Kvalitetssikring av behandlingstilbud og forebyggende tilbud for psykiske lidelser forutsetter brukermedvirkning. Brukermedvirkning er det bærende psinsipp på psykisk helsefeltet; - så også innen forsknig, evaluering og utvikling. I rapportens Kap 3; - “Krav til evidens, evalueringsforskning og helseovervåkning” er det en grundig framstilling av behovet for en vitenskaplig kvalitetsvurdering. Men hvem er de rette til å evaluere, og hvem skal bestemme hva som er evidens? Den som har skoen på, eller skofabrikanten?

Hva er i det hele tatt ”evidens” innen dette helsefeltet? Hvor i rapporten blir det problematisert? Er det den sykes opplevelse av friskhet, eller behandlerens fornøydhet med pasientens atferd i forhold til samfunnets krav, slik behandleren oppfatter dem?

Om Arne Holte tar denne debatten alvorlig, så får han vise det i praksis; feks ved å ansett erfaringskonsulenter.

Forøvrig finner dere debatten her:
http://www.nyemeninger.no/alle_me...subcat1015/thread124667/#post_124667

Bare å la denne viktige debatt foregå innen lukkete media, som dette bladet, napha og erfaringskompetanse.no, er galt mener jeg. Det er tross alt store penger det er snakk om: - tre ganger driftutgiftene til forsvaret.

Gardinet ned for brukerperspektivet?

Jeg er helt enig med Christine Rosenqvist i at Folkehelseinstituttet kan vise at de tar brukermedvirkning på alvor ved å ansette erfaringskonsulenter, slik de har gjort hos Fylkesmannen i Hedmark og flere andre steder. NAPHA, som har ansatt flere erfaringskonsulenter, er et godt eksempel: http://www.napha.no/content/680/Vil-gyldiggjore-brukererfaring
Erfaringskonsulenter på systemnivå i alle virksomheter som arbeider spesielt med psykisk helse kan være med å kvalitetssikre f eks omtalte rapport fra Folkehelseinstituttet. Viser også til min bloggartikkel på Erfaringskompetanse.no: http://www.erfaringskompetanse.no...ter/erfaringskonsulenter-paa-akutten
Det er helt tydelig i de sammenhengene jeg har deltatt som brukermedvirker og representert Mental Helse at vi i de aller fleste tilfellene blir brukt som sandpåstrøere. Jeg har deltatt i feltet fra 2005 og ser ikke endringer som det kan ropes hurra for i løpet av de fem årene. Derfor mener jeg at det må ansettes erfaringskonsulenter på alle nivåer. Se også Odd Voldens "Brukermedvirkning - pynt eller ramme alvor?" http://www.erfaringskompetanse.no...ermedvirkning-pynt-eller-ramme-alvor og Eva Svendsens kronikk: "Når mange vet best" http://www.erfaringskompetanse.no/kronikker/naar-mange-vet-best
Det er på tide at gardinet går opp for brukerperspektivet!

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.