Brukermedvirkning skal være bærebjelken i tjenestene våre. Lar vi den være det, ser vi raskt at behovet for kompetanse kommer. Hvis det skal bli meningsfylt for brukerne å medvirke i sin egen bedringsprosess, må vi ha kunnskaper til å møte de behovene som oppstår hos den enkelte.

Så hvilke behov er det egentlig man møter som kommunepsykolog? Her er et utsnitt av en arbeidsuke i mitt liv:

Mandag: kl.12.00: Henvendelsesmøte for Familiehjelpa, Stange kommunes lavterskeltilbud for småbarnsfamilier. Familiehjelpa er tverrfaglig sammensatt, med bl.a. to psykologer. Henvendelsene fordeles etter hvilke fagpersoner som er riktig for den enkelte familie. Andre del av møtet brukes til kompetanseløft. Temaene gir seg selv ettersom vi ser hvilke utfordringene vi står ovenfor med familiene.

Tirsdag: Kl 14.00: Samtale med en gutt og hans foreldre. Familien har vært utsatt for et mindre traume som har fått konsekvenser som bare blir verre. Metoden som benyttes for traumebehandling viser seg svært effektiv, og den negative utvikling stoppes etter kun få samtaler.

Onsdag: Kl. 09.00: Møte med fastlegene i kommunen der jeg informerer om Familiehjelpa. Jeg sier noe om grunntenkningen vår: Brukermedvirkning, tverrfaglig kompetanse og troen på familiemedlemmene som aktive personer i eget liv.

Torsdag: Kl 12.00 Hjemmebesøk hos ung mor for å observere samspillet med hennes baby og gi veiledning. Vi har også fokus på mors psykiske helse som er i en sårbar periode akkurat nå. Avtalen etterfølges av nytt hjemmebesøk kl 14.00. Denne gangen med storfamilie der målet for møtet er hvordan familien kan forstå og hjelpe hverandre, når en av dem har en alvorlig psykisk lidelse.

Fredag: Kl. 09.00: Møte i prosjektgruppa som står bak etableringen av Familiehjelpa. Her sitter bl.a. brukerrepresentant Trude Kjelgren fra Mental Helse Ungdom. Et av temaene på møtet er hvordan vi i Familiehjelpa kan kartlegge familiens ressurser, og hvilket verktøy vi kan bruke. Trudes vurderinger av våre innspill er av uvurderlig verdi.

Hva har denne uka krevd av meg? Kompetanse på traumer, kompetanse på foreldre-barn samspill, kunnskap og metoder for behandling av lettere psykiske lidelser, kunnskap om alvorlige psykiske lidelser, familieterapeutiske tilnærminger og samfunnspsykologi. Og det var bare denne uka!

Hva har så dette med brukermedvirkning å gjøre? Jo, den kompetansen jeg har på brukermedvirkning er grunnsteinen i det arbeidet jeg utfører. Familiehjelpa benytter Klient- og resultatstyrt praksis som metode for systematisk å innhente brukernes evaluering av tilbudet. Det er brukernes medvirkning som er førende for hvordan tjenesten skal se ut, og hvilke tiltak som skal utformes.

Hvis det jeg og Familiehjelpa gjør ikke hjelper, eller ikke gir resultater ut til befolkningen, må vi revurdere våre fremgangsmåter. For å være så fleksible kreves den høyeste kompetanse på psykisk helse ut i kommunene.