Følg debatten på Facebook

”Dere tror dere vet hva ungdom tenker og hvordan de har det, men det gjør dere ikke” sier Adrian. Han forteller videre at da han hadde det vanskelig, skulle alle være så forbannet empatiske hele tiden, uten at det hjalp han noen ting. Man må heller stille forventninger, krav og vise tillit til ungdommen. Ungdom kan og vil, men de tror ikke at de kan. Det han og mange andre ungdommer opplever er at når ting blir vanskelig, faller alle forventinger bort og kravene forsvinner. Ungdom som sliter er fremdeles ungdom, og trenger noen velplasserte spark i ræva, av noen som har troen på deg. ”Det trengte i hvert fall jeg” sier han.

I anledning Verdensdagen for psykisk helse ble det holdt Gjestebud på Staur gård i Stange i forrige uke. Årets tema er arbeid og psykisk helse. Ordfører i Stange, Nils A. Røhne, og rådgiver i psykisk helse, Kårhild Husom Løken, er møteledere. Av prominente deltagere er fylkeskvinne i Hedmark, Sylvia Brustad til stede og holder innlegg. Hun kan fortelle oss at arbeid er viktig for vår psykiske helse, også for de med alvorlige psykiske lidelser. Det er store forskjeller i psykisk helse mellom de som er i jobb og de som er utenfor. I tillegg er gjennomsnittsalderen for uføretrygd for psykiske lidelser 9 år lavere enn for somatiske. Må det være slik?

Bjørg Kaspersen. Foto: Marit Amundsen

”Jeg kutta ut piller og psykologen, og så ble jeg frisk” Bjørg Kaspersen forteller sin historie under tittelen ”Veien inn i arbeidslivet. Måtte det ta 30 år?” Bjørg var uføretrygdet og hadde gått på medisiner og i terapi i en årrekke. Hun forteller at det hun egentlig trengte var å se fremover og komme seg ut av ting. Men behandlingen gikk bare ut på å snakke om all elendigheten som hun hadde opplevd. Og da var det det hun tenkte på mellom timene, og det ble hun jo ikke noe bedre av. Som barn gikk hun mye for seg selv, familien flyttet mye, og hun gikk på åtte forskjellige skoler. Hun drømte om at noen skulle se henne, og hjelpe henne til å bli inkludert med de andre barna.

Det var dette som ble viktig også som voksen. Gjennom Mental helse ble hun vist tillitt og fikk oppgaver. Hun sier at ”det viktigste var å få tillitten gjennom et nettverk. Det ble stilt forventninger til meg”. Nå er Bjørg kursleder ved  Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og holder bl.a. kurs om brukermedvirkning for psykologer på spesialistprogrammet.

Over 1000 unge går rett fra skole og over på uføretrygd, og hvert år får vi rundt 800 nye uføre i alderen 25-29 år. Fagsjef fra Rådet for psykisk helse, Anne Grethe Skjerve holder innlegg om myter som holder mennesker med psykiske vansker utenfor arbeidslivet.

• Myte 1: En gang syk, alltid syk.
• Myte 2: Først frisk, så arbeid.
• Myte 3: Det trengs så mye tilrettelegging.
• Myte 4: De er så vanskelige å ha med å gjøre.

Trodde du på disse mytene?

Anne Grethe Klunderud, leder i Mental Helse Norge, forteller at da hun ble dårlig fikk hun lenge beskjed om å ta det med ro, og å passe seg. Og lenge passet hun seg slik psykisk helsevern foreskrev, og deltok ikke. Men til slutt passet hun seg ikke lengre, trosset legens ordre, og kom seg ut og deltok. Da ble hun bedre. Anne Grethe sier at det å være i jobb er viktig fordi det gir folk en rolle, og det å ha en rolle betyr mye. Ofte er ikke problemet at vi forventer for mye, problemet er at vi forventer for lite. Vi må være forsiktige med ordene våre, fordi mye av de begrepene vi fagfolk bruker er med på å stakkarsliggjøre folk. Anne Grethe er kritisk til diagnosens innvirkning på en persons opplevelse av hva man kan få til i livet. Det er ikke bare det negative som får plass i diagnosen, men også det positive. Alt blir forklart ut ifra diagnosen, og dette er skummelt. ”Vi må legge vekt på hva folk kan. Dette sier diagnosen ingenting om”, avslutter Anne Grethe.

Hvilke implikasjoner får disse historiene for hvordan vi skal organisere og tenke om den psykiske helsehjelpen som tilbys både i kommunene og ved sykehusene. Slik den ser ut nå og i fremtiden. Jeg har mine tanker.

Hva er dine?