Mye av debatten handler om hvorvidt Breivik har fått riktig diagnose eller ikke, og meningene er mange om det. Er han paranoid schizofren eller er det en annen diagnose som er mer riktig? Men spørsmålet burde vel egentlig ikke dreie seg om hvilken diagnose som er den riktige, men om det psykiatriske diagnosesystemet i det hele tatt er egnet til å forklare denne mannens sinnstilstand og handlinger.

Dagens psykiatriske diagnostikk bygger på klassifikasjonssystemene International classification of Diseases (ICD-10) og Diagnostic and statistical Manual of Mental Disorders (DSM IV) . Men det er noe veldig problematisk med denne diagnostikken. Å diagnostisere skal hjelpe oss å avklare og gi en bedre forståelse av symptomene, men det er da en forutsetning at diagnostikken er gyldig (valid); det vil si at den påviser sykdommer som finnes.I flere tilfeller har det vært satt spørsmålstegn ved gyldigheten av dagens psykiatriske diagnostikk (les f. eks Manifest for psykisk helsevern av Trond Aarre, som tar til orde for å redusere betydningen av den medisinske modellen i psykisk helsevern).

Folk som leser om Breiviks diagnose kan villedes til å tro at diagnosen er navnet på en sykdom, altså noe Breivik har. Men det psykiatriske diagnosesystemet er i beste fall et forsøk på å kategorisere en samling symptomer, for så å gi disse et navn. Dette skal angivelig gjøre det lettere å kommunisere mellom fagfolk, og vite hva man skal gi av behandling. Det er dessverre lite som tyder på at diagnosesystemet fyller disse formålene på en tilstrekkelig måte. Les Tor Johan Ekelands artikkel Ein diagnose av psykiatridiagnoser for en mer utførlig drøfting av diagnoser som tilnærming til psykiske lidelser.

Er Anders Behring Breivik psykisk syk eller er han det ikke? For å besvare det spørsmålet må man være enige om en gyldig måte å forklare psykisk sykdom på. Og det er vi dessverre ikke. Det er åpenbart at det foregår noe i Anders Behring Breiviks hode som gjør han avvikende, og som har ledet han til de handlingene han har begått. Å skulle forklare dette med et diagnosesystem med så store mangler vil mislykkes uansett hvor mange eksperter man setter på saken.

Psykologer er den profesjonen, i tillegg til leger, som har kompetanse og myndighet til å stille diagnoser for psykiske lidelser. Jeg mener at vi har et ansvar for å bidra med kunnskap om de åpenbare manglene ved dagens måter å klassifisere psykiske lidelser. Dette har en rekke amerikanske psykologer gjort i et åpent brev til arbeidet med DSM-V som nå står på trappene.

De oppsummerer med at det er på tide at psykiatri og psykologi sammen utforsker muligheten for å utvikle en alternativ tilnærming til hvordan man forstår emosjonell lidelse. De mener det er behov for en deskriptiv og empirisk tilnærming som ikke er påvirket av tidligere deduktive og teoretiske modeller, fordi forsøkene på å utbedre DSM i den nye versjonen mest sannsynlig kommer til å forsterke heller enn bedre systemets problemer.

La oss håpe at fokuset på Anders Behring Breiviks diagnose kan starte en debatt på hvordan vi ser på psykiske lidelser, hvilke forståelsesmodeller som skal være rådende og hvem som skal ha makt til å bestemme hva som er sannheten om et menneskets sinn og motiver for handling.