Før jeg begynte å jobbe som psykolog i Stange kommune, visste jeg knapt hva en rådmann drev med. Derfor spurte jeg freidig min rådmann, Stein Erik Thorud, om et intervju. Etter litt frem og tilbake har vi endelig funnet et tidspunkt, og jeg tropper opp på kontoret hans en tidlig tirsdagmorgen

Det er landsmøte i Norsk Psykologforening, og 130 psykologer er samlet under samme tak i Sandefjord. Jeg er til stede som delegat, og tenker at dette må jeg jo blogge om. Jeg sitter på hedmarksbenken, nest bakerste rad i salen, og venter på inspirasjon. Bloggskrivingen min fungerer stort sett sånn at jeg leser noe, snakker med noen, eller hører på et foredrag som gir meg en ide, som jeg vil formidle til dere. Så jeg venter, og venter…

For noen uker siden landet en tykk konvolutt i postkassa mi. Det var to innholdsrike blekker med papirene til Psykologforeningens landsmøte som avholdes i Sandefjord 24-26 november. Som leder for Psykologforeningens lokallag i Hedmark, burde jeg jo selvsagt ha satt meg godt inn i disse sakene lenge før de landet i postkassa, men det hadde jeg altså bare delvis.

Da jeg var på jobbintervju for stillingen som kommunepsykolog i Stange kommune la jeg vekt på to ting: Kompetanse og brukermedvirkning. Hvorfor det? Fordi begge deler er viktige for å gi gode tilbud innen psykisk helse i kommunene.

Pip pip…. Jeg gløtter på øynene og ser 04.00 lyse mot meg fra vekkeklokka. På tide å stå opp og teste Viggo Widerøes visjon om at i Norges langstrakte land kan man reise hvor man vil, innenfor en dag. For meg begynner denne dagen tidlig nok. Avgang Hamar stasjon 05.12. Her er det mange trøtte mennesker på toget, og jeg dupper litt selv. Fly til Trondheim, så videre til Namsos.

”Det er helt merkelig, for nå er jeg så glad som når jeg drekker, hver eneste dag”. Dette sier en ung mann kort tid etter at han har kommet seg ut i arbeid. Historien fortelles av Adrian Lorentsson, nestleder i Mental Helse Ungdom.Adrian snakker videre om hvor viktig det er at ungdom blir tatt på alvor og stilt krav til. Hans klare oppfordring til oss fagfolk er at vi må slutte å forstå oss så mye på, og heller ha forventninger.

På Erfaringskonferansen i Trondheim i september intervjuet psykolog Halldis Hjort psykiater Svein Haugsgjerd under overskriften ”Hvor ble det av den nye psykiatrien?”. Tilhørerne ble tatt med på en historisk reise fra Haugsgjerds gryende karriere på 60-tallet og frem til i dag. Nå er det nok mange måter å se på historien, men det jeg husker fra intervjuet er den optimismen Haugsgjerd og hans likemenn hadde på slutten av 60 tallet.

Med undertittelen ”I have a dream…” settes stemningen på Erfaringskonferansen 2010. Konferansen, som gikk av stabelen i Trondheim 15.-16. september, arrangeres av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, og med erfaring mener man brukererfaringer.

I forrige uke var jeg på tillitsvalgtkurs for kommunepsykologer. Der traff jeg 13 av mine like, og jeg fant ut hvor nyttig det er å dele erfaringer fra vår hverdag. For en gjeng engasjerte psykologer! Det finnes nok like mange forskjellige stillingsbeskrivelser for kommunepsykologer i dette landet som det finnes kommunepsykologer. Men til tross for dette tenker vi ganske likt om hvordan vi driver god psykologisk praksis i kommunene.

Det sosiale er veldig viktig i kommunen. Noe av det første jeg var med på var en Christine Koht forestilling på Hamar, der Barn og Familie i Stange kommune utgjorde en hel rad i salen. Til Kohts store fornøyelse og forlystelse. Etter to timer med gapskratt syntes jeg at jeg hadde lært mye om hvordan jeg skulle takle min fremtid i kommunen; ta meg til rette, være raus og være litt teit.