Tragiske hendelser omtalt i media, minner oss om at prisen kan bli høy hvis fagfolk ikke snakker sammen. Men kan vi bare bestemme oss for at nå skal vi samarbeide, slik samhandlingsreformen legger opp til?

Fagfolk kan ikke definere hvordan folk skal ha det i livet. Vi kan derfor aldri evidensbasere hjelpa vår så mye at vi mister folks egne ideer og tanker om eget liv ute av synet. Det finnes ikke evidensbaserte svar på hvordan den enkelte skal få det godt i livet sitt. Men vi kan hjelpe folk med å komme frem til svarene på dette selv.

Psykologforeningen hovedsatsningsområde er et psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i kommunene. Men betyr det at nå skal hele folket i terapi? Eller jobber psykologene på andre måter i kommunen. Hvordan kan psykologisk kunnskap best benyttes?

Overgrepssaken i Alvdal har blitt grundig dekket av media, og især min lokalavis Hamar Arbeiderblad. Noen morgener har jeg hoppet over sidene om overgrepssaken, andre ikke. For dette er sterk kost. Seksuelle overgrep er et så vanskelig tema at jeg har grublet lenge på om jeg tør å skrive om det.

Jeg var ganske spent da Folkehelseinstituttets rapport om forebyggende tiltak for å fremme psykisk helse kom for et par uker siden. Og den så da riktig bra ut, tenkte jeg, og var fornøyd med at man var opptatt av barnehager, skoler, arbeidsliv og familieliv, og ikke bare helsevesenets sykdomsfokus. Men ved nærmere øyekast blir det åpenbart at det er noe ganske fundamentalt som mangler i denne rapporten.

Jeg leste nettopp et intervju med Harald Eia der han forteller at han har vært hos psykolog. Intervjueren lurer på om ikke det var flaut å gå til psykolog, og da svarer Eia: ”Det er det, men man skal late som det ikke er det”. I alle dager, tenker jeg. Jeg trodde at i Oslo vestkants bedre kretser var det helt stuerent å gå til psykolog, men det er det tydeligvis ikke.

Mange er opptatt av kvalitetssikring, men det blir ofte uklart hva dette innebærer, og jakten på gode kvalitetsindikatorer er en utfordring. Fra et brukerperspektiv vil det å motta den hjelp og støtte man har behov for være en viktig kvalitetsindikator.

Da er det altså sant, det gamle ordtaket som sier ”Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det”. Jeg er så glad for at noen har forsket i 25 år for å finne ut at noe man egentlig har visst i lange tider, faktisk er en vitenskapelig sannhet.

Det er kvelden 1. juledag hos familien Valla på Hamar. Fem unger er i seng og fire voksne sitter lettere apatisk foran TV´en og slapper av. Min søster og familien har feiret jul hos oss, og det har vært høy aktivitet fra tidlig til sent. Blogger, facebook, twitter og e-post er det vel ikke tid for i jula, har jeg tenk.

Når jeg endelig tror jeg har skjønt dette med å være kommunepsykolog, så gjør jeg meg noen erfaringer eller snakker med noen som får meg til å forstå at det har jeg jo slett ikke. De siste ukene har jeg i ulike sammenhenger møtt mange kommunepsykologer fra hele landet.