Vil ha mer psykologi i smertebehandling
14. november 2014 (endret 08. september 2015)
Psykologiske tiltak er helt nødvendig for å hjelpe pasienter med å håndtere smerter. Det fremgår av en ny faglig veileder om smertebehandling.
«Ved en tverrfaglig smerteklinikk skal det være ansatt fagpersoner fra ulike medisinske og andre disipliner. Klinisk ansatte må ha kompetanse innen smertebehandling. Det bør være ansatt leger, sykepleiere, psykologer/psykiatere».
Borrik Schjødt
Slik er ordlyden i en ny veileder der det for første gang slås fast at psykologisk kompetanse er en forutsetning for god smertebehandling.
Borrik Schjødt, helsepsykolog ved smerteklinikken i Bergen, sier anerkjennelsen av psykologifagets betydning i smertebehandling blant annet kommer fordi medisinske tiltak (smertestillende, operasjoner osv.) ikke har hatt ønsket effekt.
– Både leger og annet helsepersonell har erfart at psykologiske tiltak er nødvendig for at pasienten skal kunne håndterer smerten, sier Schjødt.
Han påpeker at psykologiske forhold er helt sentrale hos pasienter med langvarige smerteplager.
− De frykter at smertene er farlige, er oppgitte over at det ikke finnes gode lindrende tiltak og blir nedstemte på grunn av dårlig søvn og redusert livskvalitet. Dette er områder der det er mulig å sette inn behandling, og her har psykologer en viktig rolle å spille, sier han.
Schjødt, som har sittet i faggruppen som har utarbeidet den nye veilederen, sier kognitiv atferdsterapi (CBT) har stått fram som den kanskje mest robuste og best dokumenterte behandlingsformen.
Gå til: Organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker
Les også: Smertepris til helsepsykolog
Du vil kanskje også lese
Psykologforeningen er veldig fornøyd med at psykisk helse har blitt en tydelig del av Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.
Kurs
Stress, kreft, angst og hjertelidelser kan tære på både kropp og sinn. I den nye utdanningen lærer du som psykolog å behandle hele mennesket.
Hvordan kan psykologisk kompetanse bidra til bedre behandling av pasienter i somatikken? Våre innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan.
3. august 2018 døde Vidar av tarmkreft. Før han døde tenkte han og kona Marte nøye igjennom hva som var viktig for dem og barna den siste tiden. Her er deres historie med innledning av psykologspesialist ved Diakonhjemmet sykehus, Nina Lang, som fulgte opp familien mens Vidar fikk behandling.
«Jeg forstår det ikke. Jeg har alltid snakket masse om sykdommen min, og jeg har mestret det godt, det har ikke vært skuespill. Jeg har vært glad og positivt innstilt, selv når jeg har vært syk og dårlig.»
«Jeg er ikke stresset. Jeg er ikke sånn som person - jeg blir ikke stresset. Jeg har bare vondt i beinet, det er det jeg trenger hjelp med. Jeg vil bare klare det samme som før.»
Emneord: helsepsykologi