Jens Egeland,
Charity van Delft,
Hallvard Føllesdal,
Arne Holen,
Sturla Helland og
Dag Øyvind Engen Nilsen, alle Testpolitisk utvalg i Norsk psykologforening
18. februar 2015 (endret 03. juli 2015)
Det må være et myndighetsansvar å sette nødvendige prosesser i gang for å sikre helsevesenet tilgang på kvalitetssikrede verktøy.
Arbeidsgiver må sikre at ansatte bruker kvalitetssikrede verktøy for å ivareta pasientsikkerhet.
Tester og kartleggingsverktøy er viktige verktøy for psykologer og annet helsepersonell i utredning og behandling av pasienter. 90% av norske psykologer bruker tester, og 68 % bruker tester flere ganger i måneden (Vaskinn, Egeland, Nielsen & Høstmælingen, 2010). Selv om 96% av psykologene er opptatt av at testene er kvalitetssikret med tanke på opphavsrett, normering, validitet og reliabilitet (Vaskinn et al., 2010), er det allikevel en utstrakt bruk av tester og kartleggingsverktøy i norsk helsevesen som ikke er kvalitetssikret.
Norsk psykologforening har vedtatt «Internasjonale retningslinjer for bruk av tester» som standarder for norske psykologers testbruk. Av denne fremgår det at man skal «unngå bruk av tester som har inadekvat eller uklar støtte i teknisk dokumentasjon» (International Test Commission, 1999, s. 16, pkt 2.2.3). Ved oversettelse av tester og kartleggingsverktøy er det sentralt at dette gjøres på en måte som sikrer at den oversatte versjonen gir valide skårer. En rekke grep må gjøres ved slike oversettelser. Blant annet må man kunne dokumentere at språket brukt i instruksene og spørsmålene/oppgavene er tilpasset de kulturer og språkgrupper som testen skal brukes i og at validiteten er dokumentert for målgruppene (International Test Commission, 2005). Uten dokumentasjon på at dette er gjort har man ingen kunnskap utover klinikerens skjønnsmessige vurderinger av validitet.
Oversettelse og tilpasning av tester til norsk er dessverre ofte mangelfull. Kunnskapssenteret vurderer gjennom prosjektet psyktest (www.psyktest.no) dokumentasjon av en rekke tester og kartleggingsverktøy som er i utstrakt bruk i Norge. Et eksempel fra denne forskningen viser at de norske versjonene av M.I.N.I. og M.I.N.I. pluss ikke har tilstrekkelig dokumentasjon for å vurdere validitet (Kunnskapssenteret, 2011a, 2011b). Likevel er disse instrumentene i utstrakt bruk (Vaskinn & Egeland, 2012). Et annet eksempel er det strukturerte diagnostiske intervjuet SCID-II. Også denne er i utstrakt bruk i helsevesenet (Vaskinn & Egeland, 2012), og det blir omtalt som gullstandarden for utredning av personlighetsforstyrrelser (Olssøn, 2011). Den norske versjonen av SCID-II er en oversettelse som hverken er godkjent eller kvalitetssikret av rettighetshaver, og rettighetshaver har forsøkt å få stoppet bruken av denne versjonen i Norge (Stoute, 2015). Imidlertid er bruken institusjonalisert i norsk helsevesen og bl.a. i nasjonale faglige retningslinjer for ROP-lidelser anbefales verktøyet brukt (Helsedirektoratet, 2012, s. 57).
Når tester og kartleggingsverktøy oversettes og brukes med mangelfull dokumentasjon er dette risikofylt av flere grunner. Man vet ikke hvorvidt oversettelsen gir skårer med samme psykometriske egenskaper som originalversjonen. Dette er en sentral forutsetning for å tolke resultatene riktig. Når ulike oversettelser brukes uten godkjenning fra rettighetshaver har man heller ingen instans som har kontroll på de ulike versjonene. Enkelte fagmiljøer kan gjøre små eller store endringer med det resultat at flere versjoner blir tatt i bruk uten at man kan vurdere validiteten. Man bryter også lovgivning om opphavsrettigheter.
Ikke-lisensierte oversettelser av tester og kartleggingsverktøy kan ha blitt utført i forbindelse med forskning uten at oversettelsen er godkjent for klinisk bruk. Ofte er oversettelsene gjort med de beste intensjoner om å bedre diagnostikk og funksjonskartlegging, men når slike mangelfullt
kvalitetssikrede metoder etter hvert blir standard i klinikken, vil de i seg selv representerer en risiko for feilvurderinger.
Å oversette og tilpasse verktøy til norske forhold er en kostbar og omstendelig prosess. Helsedirektoratet har tidligere uttalt at de ikke har ressurser til å tilpasse test- og kartleggingsverktøy til minoritetsbefolkninger (Helsedirektoratet, 31. august 2011). Her snakker vi imidlertid om verktøy hvis bruk er institusjonalisert i norsk helsevesen, men hvor validiteten ikke er dokumentert.
Det må være et myndighetsansvar å sette nødvendige prosesser i gang for å sikre helsevesenet tilgang på kvalitetssikrede verktøy. Arbeidsgiver må sikre at ansatte bruker kvalitetssikrede verktøy for å ivareta pasientsikkerhet. Det påligger også den enkelte psykolog/helsepersonell et etisk og juridisk ansvar å sikre seg at de verktøyene man bruker i utredning og behandling av pasienter er kvalitetssikret slik at de gir valid informasjon.
Tidligere generalsekretær i Psykologforeningen, Sverre L. Nielsen, mottok 25. juni IAAP Distinguished Professional Contributions Award.
Intelligens er beste predikator for suksess i jobben, bekrefter den amerikanske forskeren og psykologen Frank Schmidt. Se videointervju med ham her.
Bruker vi seleksjonsmetoder som tar tilstrekkelig hensyn til om jobbsøker er egnet for jobben? Hva sier ny forskning? Velkommen til Testdagen 11. april!
Psykologforeningen utfordrer helsemyndighetene til å ta mer ansvar for å kvalitetssikre evnetester for norske forhold. (Se video).
Inspirert av Podcasten Big 5 med Nils Brenna og Harald Eia testet jeg meg selv med personlighetstesten NEO-PI-R. Det var en blandet opplevelse.
Mye tyder på at økt bruk av tester gir mer effektive og rettferdige rekrutterings-prosesser. Men hvordan oppleves testingen av dem som blir testet?
Hva kan forventes av en nevropsykologisk vurdering? Det er ett av spørsmålene den nye veilederen i klinisk nevropsykologi gir svar på.
Psykologforeningen har endret sine anbefalinger om oppbevaring og utlevering av testmateriell.
Emneord: tester
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.