Det er store variasjoner både mellom ulike kommuner, mellom hvilke grupper som får – og ikke får – tilstrekkelig behandling og oppfølging, og mellom hvilke arbeidsoppgaver som blir prioritert.

Aller først: Tusen takk til alle psykologer i kommunen som svarte på denne medlemsundersøkelsen! Psykologarbeid i kommunale sammenhenger er et viktig satsningsområde for NPF, og det er viktig for oss med kunnskap om hvilke arbeidsoppgaver psykologene har, hvor de er ansatt, og hvordan de opplever sin hverdag.

Denne undersøkelsen gikk ut til alle medlemmer registrert med tariffavtalen med KS eller Oslo kommune, til sammen 899 personer. Halvparten av disse, 449 personer gjennomførte undersøkelsen.

Fagpolitisk avdeling, ved Anette Clausen, har utarbeidet en rapport med alle resultatene fra undersøkelsen, og den kan leses i sin helhet her .

Utredning og behandling – særlig av milde og/eller kortvarige problemer

Et flertall av psykologene opplyser at de arbeider med behandling eller utredning, og det er flere psykologer som oppgir dette nå enn ved forrige medlemsundersøkelse i 2015. De fleste psykologene som arbeider klinisk, opplyser at de hovedsakelig arbeider med personer som har milde og kortvarige plager (forløp 1) og/eller kortvarige moderate plager eller milde plager av noe varighet (forløp 2).

Psykologene arbeider hovedsakelig med barn, unge og familier (over 70% sier de gjør dette), mens cirka 25% arbeider med voksne.

Sammenlignet med medlemsundersøkelsen fra spesialisthelsetjenesten, oppgir flere av psykologene i kommunen at de har tid til å gi hyppig nok behandling. Mens 36% av psykologene i spesialisthelsetjenesten oppgav at de sjelden eller aldri så pasientene hyppig nok til å gi god nok behandling, sier 19% av psykologene i kommunen det samme. Det samme mønsteret ser vi også på spørsmålet om man må avslutte behandlingen før den er fullført. Her sier 9% av psykologene i kommunene at dette skjer ofte eller svært ofte, mens 23% av psykologene i spesialisthelsetjenesten sa det samme.

Dette er oppmuntrende, og tyder på at det gis mye god behandling i kommunene, særlig til barn og unge. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at siden de fleste psykologene arbeider med behandling av milde/moderate, og ofte kortvarige plager, er det naturlig at behandlingsforløpene også er kortere, og at presset på tidlig avslutning vil være mindre enn for psykologer som arbeider med mer sammensatte og langvarige vansker.

Hvilke grupper får mindre hjelp?

De fleste psykologene arbeider som sagt med barn, unge og familier, og hovedsakelig i skolehelsetjeneste, helsestasjon, familiens hus eller andre tverrfaglige tjenester for barn og unge.  Dette er viktige tilbud, som når ut til store deler av befolkningen, og det er bra at psykologene er godt representert her, og dermed kan gi gode, og tidlige, tilbud til de som trenger det, før problemene blir for store.

Samtidig er det bare 6% som arbeider i kommunalt barnevern. NPF samarbeider nå med Bufetat om et pilotprosjekt angående psykologer i barnevernet, for å utforske hvilke roller og plasseringer som er mest hensiktsmessige for psykologer i denne etaten, slik at vi også når de barna som trenger mer og annen hjelp enn det de kan få gjennom generelle lavterskeltilbud eller spesialisert behandling i BUP.

14% av psykologene oppgir å arbeide i kommunal PPT og 4% i fylkeskommunal PPT. En god skolegang er grunnleggende for videre utvikling i utdanning og arbeid, og det er nødvendig med at det er tilgjengelig god psykologisk kompetanse i disse tjenestene. NPF arbeider derfor aktivt med å definere psykologers rolle i PPT, i samarbeid med de psykologene som allerede arbeider her, og med andre sentrale instanser, for å definere gode måter å benytte psykologisk kompetanse inn i denne tjenesten.

Bedre tilgang på psykologisk kompetanse i barnevern og PPT er sentrale mål både for hovedsatsningsområdet og for strategien for psykologer i kommunene, og de forholdsvis lave tallene på psykologer i disse tjenestene viser at dette arbeidet er viktig og nødvendig, og noe vi vil ha oppmerksomhet på fremover.

Når det gjelder klinisk arbeid med voksne, arbeider de fleste psykologene enten i kommunale psykiske helseteam eller i rask psykisk helsehjelp. Omtrent ti prosent av de som arbeider klinisk sier de arbeider med personer med langvarige og alvorlige problemer (forløp tre). 1% sier de arbeider i flyktningtjenesten og 1% sier de arbeider innen pleie- og omsorg (eldre). Dette er bekymringsfullt lave tall.

Vi vet at mennesker med innvandrerbakgrunn har en forhøyet risiko for psykiske helseplager, samtidig som de benytter mindre helsetjenester enn resten av befolkningen. Selv om mange av disse kan få hjelp gjennom andre tjenester, både i spesialisthelsetjenesten og i generelle kommunale tjenester, vil mange ha behov for mer omfattende og spesialisert hjelp, og å møte et system med generell psykologisk kompetanse.

Eldre er en annen gruppe som få psykologer arbeider med, men hvor det er stort behov for psykologisk kompetanse. Ensomhet, depresjon og suicidalitet er forholdsvis vanlig hos eldre, og det er viktig med forebyggende tiltak mot ensomhet og depresjon, blant annet for å forebygge feilernæring, kognitiv svikt og generelt funksjonsfall. Også innen tilbudet til mennesker med demens er det mange viktige arbeidsoppgaver for psykologer, både i direkte arbeid og gjennom veiledning til andre yrkesgrupper, og det vil å sikt bli viktig å få flere psykologer til å arbeide også med eldre.  

Bare 1 % av psykologene svarte at de arbeider i NAV, men ettersom dette var en undersøkelse til psykologer i kommunene, og de fleste NAV-ansatte psykologer arbeider i den statlige delen av NAV, ikke i den kommunale, sier dette tallet svært lite om den reelle situasjonen. Som en del av hovedsatsningsområdet arbeider NPF med å følge opp psykologer i NAV, blant annet gjennom å utrede psykologers arbeidsforhold i NAV og hva som skal til for å få flere psykologer til å velge dette som sitt arbeidssted. Dette arbeidet vil selvsagt fortsette, med hovedvekt på nettopp den statlige delen av NAV.

Undersøkelsen fra spesialisthelsetjenesten viste som sagt at mange pasienter ble avsluttet for tidlig, og/eller fikk for sjelden behandling. Dette vil særlig ramme pasienter i forløp tre, som ofte blir avvist i spesialisthelsetjenesten, fordi man ikke anser det som kostnadseffektivt å behandle dem. Hvis disse heller ikke blir møtt med psykologisk kompetanse i kommunene, for eksempel i forbindelse med tverrfaglig og systematisk rehabilitering, er det bekymringsfullt, og noe det bør arbeides for å endre på sikt. Høsten 2021 er også utkast til ny tvangslovgivning ute til høring. Hvis det på sikt blir vedtatt en lovtekst som ligner den som er på høring, vil det kreve langt mer psykologisk kompetanse i kommunene for å forebygge bruk av tvang, og for å utvikle og gjennomføre gode  omsorgs- og rehabiliteringstilbud til disse pasientgruppene.  

Forebygging, forskning og folkehelsearbeid

En av de sentrale oppgavene for psykologer i kommunene er å arbeide med folkehelsearbeid og forebygging.

54% av psykologene har svart bekreftende på at de arbeider med forebygging, men ofte utgjør dette en liten del av stillingen deres. 90% av de som sier de arbeider forebyggende sier de bruker mindre enn 30% av arbeidstiden sin til dette. Det er også sannsynlig at en betydelig del av dette arbeidet er forebygging på individ eller gruppenivå, særlig rettet mot barn, unge og familier. Forebygging er generelt svært viktig arbeid, både for de som mottar tiltak, og for samfunnet som helhet, og burde derfor hatt større plass.

Omtrent 20% av psykologene oppgir at de arbeider med folkehelsearbeid, vanligvis i en liten del av stillingen sin, slik at bare totalt 3% av det oppgitte arbeidet i kommunen er folkehelsearbeid. Dette tallet er lavere enn i tidligere undersøkelser. 1% sier de arbeider med forskning, og av disse sier de fleste at de bare bruker en mindre stillingsprosent til forskning. Dette er bekymringsfullt. En sentral oppgave for psykologer i kommunen er nettopp det generelle og overordnede folkehelsearbeidet. Og forskning er alltid nødvendig for å sikre gode tjenester og drive fagutvikling. Det er naturlig å prioritere klinisk arbeid med enkeltpasienter når behovene er så store og udekkede, samtidig som et godt folkehelsearbeid, og god og praksisnær forskning, er sentralt for å forstå strukturelle forhold som kan føre til økt sykelighet. At disse helt sentrale og overordnede oppgavene utgjør en så liten del av psykologers arbeid i kommunen er derfor noe det vil være nødvendig å følge med fremover, og også vurdere om det er tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjonen innenfor disse områdene.

Oppsummert: Mye godt arbeid, og mange utfordringer

Resultatene av medlemsundersøkelsen forteller om mye godt arbeid som gjøres av psykologer i kommunene. Vi ser at det gis mye god behandling, utredning og forebygging, og mye viktig arbeid i forhold til barn, unge og familier. Dette er bra, og utrolig viktig.

Samtidig er det for store forskjeller i tilbudet som gis. Noen kommuner har 20 av våre medlemmer ansatt, andre kommuner, av samme størrelse, har bare ett registrert medlem ansatt. Og det er fortsatt kommuner uten fast ansatt psykolog.

Selv om mange psykologer – heldigvis – forteller om tilstrekkelige rammer for å utføre godt psykologarbeid innen det området de arbeider, sier samtidig over halvparten av psykologene at tilbudet til befolkningen ikke er dekket, og 25% vet ikke om det er dekket eller ikke.

SST har vedtatt en strategi for hvordan NPF skal arbeide med kommunalt psykisk helsearbeid . Hovedmålene i denne strategien er:

• Psykologfaglig kompetanse er en del av lokalt folkehelsearbeid for å fremme livskvalitet og psykisk helse.
• Alle med behov for psykolog i kommunale helse og omsorgstjenester, direkte eller indirekte, får tilgang på dette.
• Pedagogisk Psykologisk tjeneste i hele landet bruker psykologers kompetanse godt til det beste for barn og unges utvikling og læring.
• Kommunalt barnevern tar i bruk psykologers kompetanse for å bedre sårbare barn og unges oppvekstbetingelser.

Denne medlemsundersøkelsen viser tydelig at selv om det utføres svært mye viktig psykologarbeid i kommunene hver eneste dag, er det et stort behov for denne strategien, og det er langt igjen til målene er dekket i alle kommuner.