Tor Levin Hofgaard
24. mai 2016 (endret 29. august 2016)
Tydeligere har neppe beskjeden gått til helsemyndighetene: «Vi trenger noen å snakke med når vi sliter psykisk, ikke gi oss piller!»
Tor Levin Hofgaard
Det er de eldre som hever stemmen. Kanalen er TNS Gallups Helsepolitiske barometer som ble offentliggjort for første gang i slutten av april. I valget mellom samtaleterapi og medikamenter vil 68 prosent ha behandling i form av samtaler. For dem over 75, er tallet som ønsker samtalebehandling hele 75 prosent.
Her knuses altså en seiglivet myte om at eldre ikke vil ha psykoterapi.
Den statsråden som vil lage «pasientens helsetjeneste», bør ta seg bryet med å lytte. Det samme bør helseprofesjoner som er opptatt av å ha pasientene med på laget i forandringsarbeidet.
Hvor kom egentlig forestillingen fra, om at eldre trenger piller framfor samtale: Institusjonell vanetenkning? Kommunepolitiske prioriteringer av «lettvinte» løsninger? Forestillingen om at eldre er mindre åpne om sin psykiske helse, generell forfallstenkning om eldre, aldersdiskriminering?
Kampen for medisinfri behandling står ikke på helseministeren. Bent Høie har lagt til rette for medisinfri behandling i helseforetakene.
"Her knuses altså en seiglivet myte om at eldre ikke vil ha psykoterapi
"
Regjeringen har også lagt fram en primærhelsemelding som går inn for flerfaglige helseteam i kommunene. Men det er grunn til å mistenke at motkreftene er mange når det gjelder synet på behandlingen av eldre. Hele 80 prosent av psykofarmakologiske medikamenter (angstdempende, sovemedisiner, antidepressiva og antipsykotika) skrives ut av fastlegene, ifølge fastlege Svein Kjosavik, tallene ble publisert i Dagens Medisin i juni 2009. Og jo eldre pasienten er, desto sjeldnere møter de andre behandlere.
At eldres fysiske helse er blitt gradvis bedre, forhindrer ikke at mange har psykiske utfordringer på grunn av dårlig fysisk helse, tap av ektefelle, venner og status. Dette er utfordringer det er lurt å ta på alvor.
"Satser vi på gode psykiske helsetjenester til eldre vil spin-off-effektene være formidable
"
Satser vi på gode psykiske helsetjenester til eldre vil spin-off-effektene være formidable: Bedre fysiske helse, mer selvhjulpenhet og livsutfoldelse, lengre periode som hjemmeboende før man må på institusjon etc. Stange kommune er blant dem som har høste gode erfaringer med eget psykologtilbud til eldre.
Psykolog og aldersforsker Linn-Heidi Lunde har advart mot aldersstereotypien om at eldre er lite endringsvillige: Fagfolk undervurderer ofte utbyttet eldre mennesker kan ha av psykologisk behandling, og tilbyr medisiner isteden. Dette skjer til tross for at både norsk og internasjonal forskning viser at eldre har like stor nytte av psykologisk behandling som yngre, har hun uttalt.
"Forfallstenkningen farger også psykologenes syn på hva aldring innebærer
"
Vi må ta til orde for en holdningsendring hos helsepersonell. Ikke minst hos fastlegene, som først møter pasienten. Men også hos psykologene. Vi trenger et mangfoldsperspektiv i møte med eldre. Et ensidig forfallsperspektiv på aldring, kan gå utover eldres livsutfoldelse.
Tor
Psykologforeningen oppfordrer til mer fokus på ikke-medikamentelle tiltak for pasienter som bruker vanedannende legemidler.
På døgnposten på DPS Nedre Romerike er ikke behandling i psykisk helsevern ensbetydende med medisinering. Det har fått følger for samhandlingen med pasientene.
«Flere kommuner med psykiske helsetilbud for eldre». Slik lød den klare bestillingen da Stortinget vedtok eldrereformen «Leve hele livet».
«Eldres behov for psykiske helsetjenester er sterkt underkommunisert.»
Opptak av foredrag med Sissel Gran. Gran reflekterer over viktige spørsmål knyttet til aldring. Opptaket er fra Litteraturhuset i Oslo 22. mars.
– Økningen av unge jenter som får medisiner mot depresjon, er bekymringsfull, sier Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening.
Emneord: eldre , legemidler
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.