Forhandlingsavdelingen får ofte spørsmål fra gravide medlemmer som lurer på hva slags rettigheter de har når de går i vikariat. Nyutdannede psykologer kan gå flere år i midlertidige stillinger før de får fast jobb. Dette er gjerne også det tidspunktet mange velger å få barn. Når kvinnen forteller arbeidsgiveren at hun venter barn, kan hun oppleve at stemningen på arbeidsplassen snur og at det ikke lenger er så enkelt å få forlenget arbeidsforholdet.

Innledningsvis må det påpekes at man opptjener samme rettigheter til foreldrepenger i vikariat som når man har fast stilling. Kravet er at man må ha vært i arbeid seks av de ti siste månedene før permisjonen starter.

Det legges også til grunn for denne redegjørelsen at det foreligger lovlig grunn til å ansatte midlertidig, jf. aml. § 14-9.

I utgangspunktet forbyr Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forskjellsbehandling med bakgrunn i kjønn. Forskjellsbehandling grunnet graviditet, amming og bruk av permisjonsrettigheter rammes også av forbudet. Dette forbudet gjelder også ved ansettelse i vikariater.

Forskjellsbehandling handler ikke bare om å behandle kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn, men også at en kvinne settes i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel. Det samme gjelder hvis en kvinne eller en mann settes i en dårligere stilling enn ellers fordi vedkommende har utnyttet permisjonsrettigheter. Det betyr at det er like ulovlig å diskriminere menn som tar ut foreldrepermisjon som å diskriminere kvinner som gjør det samme.

Det betyr ikke at man har særskilt krav på å få et nytt vikariat, men du har rett til ikke å bli diskriminert. Dersom du mistenker at graviditet, amming osv. er årsaken til at du ikke får fornyet et vikariat, kan du ta kontakt med Forhandlingsavdelingen eller med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Videre er det viktig å være klar over at en  arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med loven, kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig gir opplysninger om den som ble ansatt. Arbeidsgiver skal da opplyse om utdanning, praksis og andre formelle kvalifikasjoner

Utgangspunktet etter loven er at forbudet mot forskjellsbehandling pga graviditet skal tolkes strengt.

Ved vurderingen av om arbeidsgiveren har opptrådt i strid med likestillings- og diskrimineringsloven når et vikariat ikke blir forlenget for en gravid ansatt, må det først vurderes hvorvidt arbeidsgiveren har lagt negativ vekt på graviditeten da vikariatet ikke ble forlenget.  Hvis det kan antas at det er grunn til å tro at opplysningene om graviditeten ble tillagt negativ vekt, går bevisbyrden over på arbeidsgiveren. Med dette menes at det er arbeidsgiveren som må sannsynliggjøre at det utelukkende var andre forhold som ble hensyntatt da avgjørelsen om ikke å videreføre vikariatet ble tatt.

Den gravides påstand alene er ikke nok til å konstatere at det er grunn til å tro at diskriminering har funnet sted. Det er imidlertid ikke et krav om at påstanden må styrkes av andre bevismidler (for eksempel dokumenter eller vitner), så lenge sakens ytre omstendigheter underbygger påstanden om diskriminering.

En slik omstendighet kan for eksempel være at den aktuelle psykologen har blitt møtt med utsagn fra arbeidsgiver som «ikke bekymre deg, videreføring av ansettelsen ordner seg helt sikkert». Men når psykologen forteller at hun er gravid, så er det plutselig veldig vanskelig å si noe som helst om fremtidige arbeidsmuligheter på arbeidsplassen. Og senere viser det seg at den gravide psykologen faktisk ikke får videreført ansettelsesforholdet.

Det må foretas en konkret individuell vurdering i hver sak av hvorvidt arbeidsgiveren har lagt negativ vekt på graviditeten da arbeidsforholdet ikke ble videreført. Hvis man kan svare «ja» på dette spørsmålet og arbeidsgiveren ikke har etablert sannsynlighetsovervekt for at det kun var andre grunner til at den gravide psykologen ikke fikk ny arbeidskontrakt, så kan det foreligge brudd på likestillings- og diskrimineringsloven.