Hvem har rett til innsyn i pasientens journal?

Pasientens advokat?

Når andre enn pasienten selv ber om opplysninger eller innsyn i journalen, skal innsyn kun gis dersom loven eksplisitt gir plikt eller anledning til å gi innsyn. En hovedregel er at pasientens (skriftlige) samtykke alltid må foreligge for at andre skal gis innsyn (men også fra denne regelen foreligger det unntak).

Fra pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 tredje ledd "...En representant for pasienten har rett til innsyn i opplysningene som pasienten nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette...”

Det er med andre ord din plikt til å gi innsyn i dette tilfellet, siden det både forefinnes et samtykke fra klienten og det er klientens advokat som gis innsyn. Det må noteres i journalen at advokaten er gitt innsyn, og det skriftlige samtykket fra klienten legges også til journal.

En mindreårig pasients foreldre?

Spørsmål:

Har moren til en 14-årig pasient rett til innsyn i dattenes journal? Foreldrene til pasienten er midt i en skilsmisse, og morens begjæring om innsyn kan ha sammenheng med at hun ikke ønsker at datteren skal ha samvær med sin far. Pasienten ønsker ikke at noen av foreldrene skal ha innsyn i journalen.

Svar:

Så lenge foreldrene har delt foreldreansvar – så har hver av foreldrene, uavhengig av hverandre, rett til innsyn i barnets journal. Med delt foreldreansvar kan ikke den ene av foreldrene nekte den andre innsyn. Psykologen gir på vanlig måte ikke innsyn i de deler av en journal som omtaler andre personer/ informasjon fra andre komparenter. Har ikke foreldrene delt foreldreansvar, så gjelder andre regler. Så til det litt vanskeligere – kan barnet nekte foreldrene innsyn?

Pasientrettighetsloven § 5-1 Rett til innsyn i journal, henviser til §3-4 Informasjon når pasienten er mindreårig: ”Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvar informeres. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernlovens § 4-8 eller § 4-12, gjelder første, annet og tredje ledd tilsvarende for barneverntjenesten.”

Det tillegges altså stor vekt hva pasienten på 14 år selv ønsker. "Grunner som bør respekteres" vil typisk være dersom foreldrenes innsyn vil forsterke konfliktnivået i familien, eller på andre måter være til ulempe eller skade for pasienten. Det antas at det er psykologens beste faglige skjønn som her må være avgjørende for om pasientens ønske skal respekteres. Selv om foreldrenes juridiske rett til innsyn er klart dersom barnet er under 12 år, må psykologen før det gis innsyn kunne råde pårørende til å avstå fra dette, dersom det vil kunne være uheldig for pasienten selv eller utbyttet av behandlingen.

Barnevernet?

Spørsmål:

Barnevernet har krevd kopi av alle papirer jeg har om min pasient på 14 år. De ønsker også min vurdering av om pasienten har vært utsatt for overgrep fra sin far. De skriver at barnevernloven gir meg plikt til å gjøre dette, uavhengig av hva pasienten eller foreldrene mener. Hva mener Psykologforeningen?

Svar:

Barnevernloven §6-4 og helsepersonelloven §33, gir helsepersonell plikt til å gi opplysninger til barnevernet av eget tiltak og/eller etter pålegg fra barnevernet. Din plikt til på eget tiltak å gi opplysninger inntrer dersom det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Helsetilsynet har i rundskriv IS 17/2006 presisert at plikten er begrenset til de alvorlige tilfellene, og at taushetsplikten først settes til side når det er grunn til å tro at det foreligger en slik situasjon. Psykologen må altså vurdere både alvorlighetsgrad og om det er trolig at det er slik, før plikten til å gi opplysninger av eget tiltak kommer foran taushetsplikten. Psykologen kan kreve at pålegget om å gi opplysninger til barnevernet er skriftlig og at det angir hvorfor opplysningsplikten er tilstede. Et pålegg om å gi opplysninger til barnevernet kan påklages til Fylkesmannen etter reglene i forvaltningslovens § 14.

Hvilke opplysninger skal i tilfellet gis? Psykologen må vurdere konkret hvilke opplysninger som er relevante for at barnevernet skal kunne ivareta sine oppgaver. Opplysningsplikten går ikke lenger enn det som er nødvendig for formålet. Etter Psykologforeningens skjønn vil det derfor være lovstridig å levere ut alle journalopplysninger uten vurdering av hvilke opplysninger som er relevante for formålet. Psykologen må selv avgjøre hvorvidt opplysningene gis i form av en skriftlig redegjørelse eller i form av et journalutdrag.

Når opplysninger gis til barnevernet, bør pasienten som hovedregel informeres om hvilke opplysninger som gis og hvorfor dette anses nødvendig. Det er altså ikke pasienten eller foreldrene som kan avgjøre dette.

Se også Psykologforeningens artikkel under "Juridiske spørsmål" Hvem har innsynsrett i pasientens journal?