Den 1. januar 2009 trer nye bestemmelser i kapittel 4A i pasientrettighetsloven i kraft(1). Bestemmelsene skal sikre nødvendig somatisk helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Et annet formål er å forebygge og begrense bruken av tvang. Tvang skal ikke benyttes uten at man har hjemmel i lov. Lovlig mulighet til å yte somatisk helsehjelp til denne gruppen, har frem til nå stort sett vært begrenset til akuttsituasjoner. Et dilemma har vært omsorgssvikt eller bruk av ulovlig tvang.

Disse reglene vil ikke gjelde for undersøkelse og behandling av psykisk lidelse. Det er likevel viktig at psykologer er klar over dette nye regelverket, slik at de i samarbeid med annet helsepersonell kan bidra til at pasienter får nødvendig somatisk helsehjelp. Hovedutfordringen til psykologer er å bidra til tillitskapende tiltak som gjør at tvang i størst mulig grad kan unngås.

Noen pasienter som ikke har samtykkekompetanse, motsetter seg helsehjelp, uten at de forstår rekkevidden av det. Dette kan føre til at det oppstår fare for liv eller alvorlig forverring av en helsetilstand. Ett av kravene for å kunne yte tvungen somatisk helsehjelp, er at det vil hindre vesentlig helseskade. Det er viktig at pasienter faktisk får helsehjelp, når de selv ikke forstår rekkevidden av å motsette seg dette. Tvungen somatisk helsehjelp må tilrettelegges slik at respekten for pasientens verdighet og integritet ivaretas. Det er et inngrep i pasientens selvbestemmelsesrett når man yter helsehjelp som pasienten motsetter seg.

De nye bestemmelsene gjelder somatisk helsehjelp til personer med demens, utviklingshemning eller fysiske eller psykiske forstyrrelser som svekker samtykkekompetansen. Det vil som oftest være en lege eller tannlege som kan treffe vedtak om tvungen somatisk helsehjelp, da hjelpen ofte dreier seg om medisinske og odontologiske vurderinger. Vedtaket skal fattes etter særskilte saksbehandlings- og overprøvingsregler (2).

Forholdet til psykisk helsevernloven

Undersøkelser og behandling av psykiske lidelser uten eget samtykke, skal altså skje etter lov om psykisk helsevern og ikke etter de nye bestemmelsene. Men pasienter vil kunne ha en kombinasjon av lidelser av psykisk og somatisk karakter. Pasienter uten samtykkekompetanse kan gis helsehjelp i form av pleie og omsorg etter psykisk helsevernloven (stell, daglig hygiene og næringsinntak) slik at han eller hun ikke utsettes for helsefare(3). Er det i tillegg nødvendig med somatisk helsehjelp som pasienten motsetter seg, kan dette vurderes etter de nye bestemmelsene. Pasient underlagt tvungent psykisk helsevern kan for eksempel behandles for diabetes, kraftig karies eller kreftbehandling. Pasienter kan altså motta helsehjelp for sine psykiske lidelser etter psykisk helsevernloven, samtidig som de mottar somatisk helsehjelp etter pasientrettighetsloven kapittel 4A.

Somatisk helsehjelp ved bruk av tvang vil være mest aktuelt ovenfor pasienter som er under tvungent psykisk helsevern, fordi frivillig vern forutsetter at pasienten har samtykkekompetanse. Det kan likevel være tilfeller der en pasient er samtykkekompetent i forhold til behandling av en psykisk lidelse, men ikke i forhold til et konkret inngrep av somatisk karakter. Eksempel på dette er vrangforestillinger som er knyttet til et bestemt område (4).

En pasient under tvungent psykisk helsevern, kan overflyttes til en somatisk avdeling for å få forsvarlig somatisk helsehjelp (5). I slike tilfeller kan det være aktuelt å fatte vedtak om tvungen somatisk helsehjelp etter pasientrettighetsloven kapittel 4A.

Les mer om dette på  Helsedirektoratets hjemmeside. Der finner du blant annet et e-læringsprogram om temaet, informasjon til helsepersonell og rundskriv.

1. Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 2.7.1999 nr. 63 kapittel 4A
2. Pasientrettighetsloven §§4A-5 til 4A-9
3. Rundskriv IS-8/2015, side 60-61.
4. Rundskriv IS-8/2015, side 63
5. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven) § 3-5