13. september 2010 (endret 15. august 2017)
Psykologer har tradisjonelt bistått pasienter og andre oppdragsgivere i større eller mindre privatpraksiser ved siden av sin ordinære stilling.
Dette er både gode tilbud til pasienter og oppdragsgivere ellers, og det gir godt faglig spillerom for psykologene. Det er en tradisjon som ikke bør hindres.
Lojalitet og habilitet er viktige sider som må ivaretas i slike forhold. Vedlagte policynotat om bierverv har vært til diskusjon i Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget, som anbefaler at Sentralstyret vedtar dette som Psykologforeningens policy.
Mange psykologer ønsker å benytte egen restarbeidskapasitet til bierverv som kommer i tillegg til det arbeidet som gjøres overfor hovedarbeidsgiver. Bierverv er arbeid som utføres på psykologens fritid. Med bierverv menes her enhver lønnet/ulønnet aktivitet for annen arbeidsgiver/oppdragsgiver eller engasjement i form av eierinteresser/styreverv i annen privat eller offentlig virksomhet.
Norsk Psykologforening understreker at psykologer i utgangspunktet har full råderett over egen fritid. Dette er som kjent ordningen i norsk arbeidsliv. Psykologer vil derfor kunne påta seg bierverv i tillegg til sitt hovedansettelsesforhold. Hensyn til habilitet, lojalitet til hovedarbeidsgiver og befolkningens tillit til helsevesenet må ivaretas. Begrensninger i forhold til psykologers muligheter til å ha bierverv bør ikke strekkes ut over hva disse hensynene tilsier, men det er viktig at psykologer bidrar til ryddighet rundt slike forhold.
I 2001 ble det etablert en generell opplysningsplikt for psykologer og annet helsepersonell overfor arbeidsgiver for bierverv som kan innebære interessekonflikt. I helsepersonellovens § 19 heter at:
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal av eget tiltak gi arbeidsgiveren opplysninger om bierverv og engasjement, eierinteresser o.l. i annen virksomhet som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser.
Arbeidsgiveren kan i tillegg kreve at helsepersonell med autorisasjon eller lisens gir opplysninger om all helsefaglig virksomhet som helsepersonellet utfører som selvstendig næringsdrivende, for andre arbeids- eller oppdragsgivere i Norge eller i utlandet, og om eierinteresser, samarbeidsforhold o.l.
I enkelte helseforetak har det blitt forsøkt innført en mer restriktiv linje ved at retningslinjer og standardformuleringer inntas i arbeidsavtaler. Det kan være begrensninger og forbud mot visse bierverv, karantenebestemmelser ved skifte av jobb og strengere kontroll av ansattes evt. eierforhold og lignende i andre foretak. De regionale helseforetakene har også innført kriterier i anbudskonkurransene, som hindrer private foretak å knytte til seg offentlige sykehusansatte i deltidsstillinger.
I en konkret sak i forhold til en radiograf som ble nektet å ta ekstrajobb ved et privat røntgeninstitutt, ”radiografsaken”, kom i 2006 det en uttalelse fra sivilombudsmannen. I denne uttalelsen fremkommer følgende:
Den praksisen som nå synes å utvikles ved de offentlige helseforetakene bryter med en langvarig adgang for helsepersonell til å ta bierverv i private helseinstitusjoner. I lys av de ovenfor siterte forarbeidene til helsereformene, og de merknadene jeg har hatt til anvendelsen av konkurransebegrepet på dette området, synes den endrede praksisen å hvile på et tvilsomt rettslig grunnlag. Inngrep i tilsattes rett til å bestemme over egen fritid må etter mitt syn være forankret i et klart rettslig grunnlag og bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
I denne saken hadde arbeidsgiver argumentert med at det var konkurranse om den kompetansen radiografen hadde og arbeidsgiver mente dermed at deres interesser ble skadelidende. I et brev i 2008 fra Helse- og omsorgsdepartementet til helseforetakene ble følgende sitat fra sivilombudsmannen uthevet:
Statens drift av sykehusene styres ut fra overordnede helsepolitiske og samfunnsmessige formål, og ikke ut fra hensynet til økonomisk overskudd for de statlig eide helseforetakene, selv om lønnsomhet også skal være styrende. I det private næringsliv må lojalitetsbegrepet i forhold til konkurrerende virksomhet særlig være knyttet til den priskonkurransen som foregår i det økonomiske markedet aktørene opererer i. Når det ikke er tale om konkurranse i et slikt typisk økonomisk marked, blir det mer problematisk å se at hensynene bak adgangen til å begrense arbeidstakeres bierverv slår til.
Arbeidsavtaler kan ha begrensninger i bierverv av hensyn til habilitet, lojalitet til hovedarbeidsgiver og befolkningens tillit til helsevesenet. Begrensninger ut over dette frarådes.
Psykologer har opplysningsplikt – ikke søknadsplikt – for bierverv av betydning for hovedervervet.
Vedtatt i Psykologforeningens Sentralstyre 9.desember 2009.
Avtalespesialister skal nå jobbe sammen med poliklinikkene om henvisninger og vurderinger i psykisk helsevern. Psykologforeningen har sikret en avtale med helseforetakene.
Selvstendig næringsdrivende? Nå blir sparing til pensjon mer skattegunstig!
Det er over syv ganger flere psykologer med driftsavtale per innbygger i Oslo enn i Vest- Agder som ligger helt på bånn. Allmenlege Knut Sand Bakken i Flekkefjord roper varsku.
Pasienter som står i kø for samtaler med psykolog, bør være skuffet. Helseminister Bent Høie bør være skuffet.
Avtalespesialistene får en inntektsvekst på 2,8 prosent, den samme som frontfaget og offentlig sektor. Takstsystemet er tilpasset gruppebehandling, og det er åpnet for e-terapi.
– Avtalespesialister må sikres samme inntektsvekst som resten av offentlig sektor, sier Rune Frøyland, visepresident i Psykologforeningen.
Emneord: privatpraksis
Last ned policynotater om bierverv:
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.