Dette er både gode tilbud til pasienter og oppdragsgivere ellers, og det gir godt faglig spillerom for psykologene. Det er en tradisjon som ikke bør hindres.

Lojalitet og habilitet er viktige sider som må ivaretas i slike forhold. Vedlagte policynotat om bierverv har vært til diskusjon i Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget, som anbefaler at Sentralstyret vedtar dette som Psykologforeningens policy.

Innledning

Mange psykologer ønsker å benytte egen restarbeidskapasitet til bierverv som kommer i tillegg til det arbeidet som gjøres overfor hovedarbeidsgiver. Bierverv er arbeid som utføres på psykologens fritid. Med bierverv menes her enhver lønnet/ulønnet aktivitet for annen arbeidsgiver/oppdragsgiver eller engasjement i form av eierinteresser/styreverv i annen privat eller offentlig virksomhet.

Norsk Psykologforening understreker at psykologer i utgangspunktet har full råderett over egen fritid. Dette er som kjent ordningen i norsk arbeidsliv. Psykologer vil derfor kunne påta seg bierverv i tillegg til sitt hovedansettelsesforhold. Hensyn til habilitet, lojalitet til hovedarbeidsgiver og befolkningens tillit til helsevesenet må ivaretas. Begrensninger i forhold til psykologers muligheter til å ha bierverv bør ikke strekkes ut over hva disse hensynene tilsier, men det er viktig at psykologer bidrar til ryddighet rundt slike forhold.

Generelt

• Psykologers engasjement i bierverv gir god ressursutnyttelse og er god samfunnsøkonomi. Et velvalgt bierverv innebærer dessuten muligheten for en kostnadseffektiv vei til kompetanseheving, både for den enkelte psykolog og for samfunnet.
• En psykolog skal ha muligheten til å ha verv på fritiden uten å måtte informere arbeidsgiver, enten det gjelder i borettslag, ideelle/politiske organisasjoner eller i andre sammenhenger. Opplysningsplikt bør her være begrenset til hensynet til habilitet, lojalitet til hovedarbeidsgiver og befolkningens tillit til helsevesenet.
• Norsk Psykologforeningen er enig i at råderett over egen fritid må kunne modifiseres i det omfang eventuelle bierverv kommer i konflikt med habilitet og tillit, og dermed setter psykologen i en lojalitetskonflikt overfor hovedarbeidsgiver. En slik situasjon kan også oppstå dersom biervervet innebærer at psykologen ikke yter som forventet i hovedervervet, for eksempel som følge av nattarbeid.
   
• Norsk Psykologforening anbefaler sine medlemmer å gi arbeidsgiver opplysninger om bierverv ut over opplysningsplikten i helsepersonelloven § 19, både når dette etterspørres og på eget initiativ. Dette for å få avklart og sikret at bierverv ikke kommer i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser. Dette kan gjelde både omfanget og arten av bierverv.
• Opplysningsplikten må kun oppfattes som en plikt til å gi opplysninger. Det er derfor ikke grunnlag for å innføre søknadsplikt eller krav om forhåndsgodkjenning. En slik ordning ville kunne være å sammenligne med andre begrensninger utover arbeidstiden, slik som konkurranseklausuler, noe som det er satt klare begrensinger for i norsk rett, herunder krav om økonomisk kompensasjon. Det er i dagens lovgivning ingen ordning med at ansatte må søke om tillatelse for bierverv.
• Psykologforeningen oppfordrer imidlertid til at man, dersom man er i tvil, avklarer slike forhold med arbeidsgiver så tidlig som mulig, helst før avtaler om bierverv inngås. Dermed vil arbeidsgiver ha reell mulighet til å reagere dersom det meldes om et bierverv som etter arbeidsgivers oppfatning vil kunne støte an mot arbeidsgivers interesser, hensynet til habilitet, lojalitet osv.
• Arbeidsgiver må foreta en helhetlig, individuell og saklig vurdering før de kan nekte en arbeidstaker bierverv. Dette bør ev. være begrunnet i forhold til hensynet til habilitet, lojalitet til hovedarbeidsgiver og befolkningens tillit til helsevesenet. Arbeidsgiver må her vurdere hvert enkelt tilfelle individuelt og gi en konkret begrunnelse knyttet til disse forhold. Det må også foretas en avveining mellom arbeidsgivers interesser og psykologens rett til selv å disponere sin fritid. Det er ikke slik at enhver konflikt med arbeidsgivers interesser vil kunne påberopes som grunnlag for nektelse.
• Begrensninger i adgangen til bierverv ikke bør reguleres gjennom standardformuleringer i arbeidsavtaler.

Bakgrunn

I 2001 ble det etablert en generell opplysningsplikt for psykologer og annet helsepersonell overfor arbeidsgiver for bierverv som kan innebære interessekonflikt. I helsepersonellovens § 19 heter at:

Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal av eget tiltak gi arbeidsgiveren opplysninger om bierverv og engasjement, eierinteresser o.l. i annen virksomhet som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser.

Arbeidsgiveren kan i tillegg kreve at helsepersonell med autorisasjon eller lisens gir opplysninger om all helsefaglig virksomhet som helsepersonellet utfører som selvstendig næringsdrivende, for andre arbeids- eller oppdragsgivere i Norge eller i utlandet, og om eierinteresser, samarbeidsforhold o.l.

I enkelte helseforetak har det blitt forsøkt innført en mer restriktiv linje ved at retningslinjer og standardformuleringer inntas i arbeidsavtaler. Det kan være begrensninger og forbud mot visse bierverv, karantenebestemmelser ved skifte av jobb og strengere kontroll av ansattes evt. eierforhold og lignende i andre foretak. De regionale helseforetakene har også innført kriterier i anbudskonkurransene, som hindrer private foretak å knytte til seg offentlige sykehusansatte i deltidsstillinger.

I en konkret sak i forhold til en radiograf som ble nektet å ta ekstrajobb ved et privat røntgeninstitutt, ”radiografsaken”, kom i 2006 det en uttalelse fra sivilombudsmannen. I denne uttalelsen fremkommer følgende:

Den praksisen som nå synes å utvikles ved de offentlige helseforetakene bryter med en langvarig adgang for helsepersonell til å ta bierverv i private helseinstitusjoner. I lys av de ovenfor siterte forarbeidene til helsereformene, og de merknadene jeg har hatt til anvendelsen av konkurransebegrepet på dette området, synes den endrede praksisen å hvile på et tvilsomt rettslig grunnlag. Inngrep i tilsattes rett til å bestemme over egen fritid må etter mitt syn være forankret i et klart rettslig grunnlag og bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

I denne saken hadde arbeidsgiver argumentert med at det var konkurranse om den kompetansen radiografen hadde og arbeidsgiver mente dermed at deres interesser ble skadelidende. I et brev i 2008 fra Helse- og omsorgsdepartementet til helseforetakene ble følgende sitat fra sivilombudsmannen uthevet:

Statens drift av sykehusene styres ut fra overordnede helsepolitiske og samfunnsmessige formål, og ikke ut fra hensynet til økonomisk overskudd for de statlig eide helseforetakene, selv om lønnsomhet også skal være styrende. I det private næringsliv må lojalitetsbegrepet i forhold til konkurrerende virksomhet særlig være knyttet til den priskonkurransen som foregår i det økonomiske markedet aktørene opererer i. Når det ikke er tale om konkurranse i et slikt typisk økonomisk marked, blir det mer problematisk å se at hensynene bak adgangen til å begrense arbeidstakeres bierverv slår til.

Konklusjon

Arbeidsavtaler kan ha begrensninger i bierverv av hensyn til habilitet, lojalitet til hovedarbeidsgiver og befolkningens tillit til helsevesenet. Begrensninger ut over dette frarådes.
Psykologer har opplysningsplikt – ikke søknadsplikt – for bierverv av betydning for hovedervervet.

Kilder:

• Helsepersonelloven
• Sivilombudsmannen: ”Radiografsaken” (Sak 2006/823).
• Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene: Bierverv for helsepersonell – aktuell uttalelse fra Sivilombudsmannen.

Vedtatt i Psykologforeningens Sentralstyre 9.desember 2009.