05. mai 2017
Da det ble avdekket at Finnmarkssykehuset vurderte å legge ned 10 av 16 stillinger i de ambulerende psykiatriske akutteamene (APAT), tok Psykologforeningens foretakstillitsvalgte Alf Martin Eriksen affære.
Fra å være en anonym linje langt nede på et excel-ark, ble kuttene og konsekvensene av dem flyttet inn i det offentlige rom av lokal presse. I frontlinjen stod - og står fortsatt- nyslått foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening, Alf Martin Eriksen, vår hedersgjest i mai.
Det var han som fikk skjell til å falle fra øynene i møter både på klinikknivå og foretaksnivå. Det var han som kontaktet lokal presse og fant seg selv i en intervjusituasjon med NRK bare noen minutter etter at han ringte den første tips-telefonen.
Alf Martin Eriksen er mildt sagt forundret over at sykehuset vil bruke kniven på ambulante tjenester. Ambulante team er et viktig redskap i arbeidet for å nå tverrpolitiske mål om færre akuttinnleggelser og mindre tvang. Teamene kan på kort varsel rykke ut til mennesker som trenger akuttpsykiatrisk hjelp. De spiller på lag med det lokale hjelpeapparatet og et mangfold av virkemidler i pasientens nærmiljø som gjør det enklere og raskere å komme i posisjon til å gi effektiv hjelp.
Alf Martins holdning er klar: Går 10 av de 16 stillingene fløyten, innebærer det en nedleggelse av hele tilbudet.
"Forsvinner teamene, sitter vi igjen med reduksjon av døgnkapasiteten uten noen erstatning
"
– Akutteamet ble opprettet som en del av en prosess det døgnkapasiteten ved Finnmarkssykehuset ble redusert. Forsvinner teamene, sitter vi igjen med reduksjon av døgnkapasiteten uten noen erstatning. Det er ikke i tråd med den opprinnelige politiske bestillingen, påpeker han.
Til daglig er vår mann tilsatt voksenpsykiatrisk poliklinikk i Kirkenes. Han har i en årrekke engasjert seg som lokal forhandlingsleder på vegne av Psykologforeningens medlemmer i vårt nordligste fylke. Etter at vervet som foretakstillitsvalgt hadde stått ledig en stund, så han ingen vei utenom: Han måtte påta seg det selv.
Kort tid etter at han sammen med gode tillitsvalgtkolleger hadde synliggjort konsekvensene av de foreslåtte innstramningene, begynte snøballen å rulle i Finnmarkpressen. Lokale brukerorganisasjoner kom på banen. Medlemmer av sykehusstyret ble utfordret om sitt syn. Fra å være en anonym tallkolonne i en tabell, ble kuttforslagene til politikk.
– Det er konsekvensene for mottakerne av tjenestetilbudet – pasientene – vi må rette søkelyset mot. Det er da en sak som denne blir helsepolitisk interessant og kan engasjere flere enn helseprofesjonene, påpeker han.
Han sier det er noe av verdien ved å benytte pressen i slike situasjoner når andre muligheter er utprøvd.
– Pressen kan utfordre myndighetspersoner i åpent lende; sette saken på den politiske dagsordenen som tillitsvalgte ikke kan gjøre alene. Vi kan jo ikke dra på hjemmebesøk til hvert styremedlem å be dem stemme imot kuttene, sier vår mann.
"..vi oppnådde å få til en utsettelse. Det viser i hvert fall meg at tillitsvalgte kan gjøre en forskjell
"
Foreløpig har styret ved Finnmarkssykehuset valgt å utsette å behandle kuttforslaget. Det skjedde rett før 1. mai-helgen. Det hadde neppe skjedd uten at Alf Martin hadde satt ryggen til.
– Saken er langt fra avgjort, men vi oppnådde å få til en utsettelse. Det viser i hvert fall meg at tillitsvalgte kan gjøre en forskjell, sier han.
Alf Martin sier han har moderate forhåpninger til resultatet av neste styremøtebehandling. Med bakgrunn i Helse Nords nye innteksfordelingsmodell for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) påstås det at tjenestene i Finnmark har vært drevet for dyrt. Som konsekvens har rammene vært redusert de siste årene. Det har vær jobbet over tid med å redusere utgiftene uten å oppnå nødvendige resultater.
Han medgir at sykehusøkonomi er komplisert. For ham koker det ned til et prinsipp om at sykehus først og fremst skal være hjelpsomt, ikke lønnsomt. Det gjør at han stiller spørsmål hvordan sykehusenes inntektssystem er skrudd sammen når det kan gi de utslagene han nå ser på egen arbeidsplass.
– Det vi opplever nå er pengenes helsevesen, ikke pasientenes. «Alle» mener jo at akutteam er bra for dem de er ment å hjelpe.
Alf Martin sier han har tatt på alvor regjeringens, og ikke minste helse- og omsorgsminister Bent Høies signaler om at psykisk helse skal prioriteres.
– Gjentatte ganger er det blitt referert til "den gylne regel". Den gylne regel sier at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Jeg har imidlertid vanskelig for å se at en reduksjon av dette tilbudet i Finnmark harmonerer med helseministerens visjon om at psykisk helse skal være et prioritert felt. Saken er et klart brudd på den gylne regelen, sier Alf Martin.
God til: Ta ting ting på sparket
Dårlig til: Forferdelig dårlig til å tegne!
Redd for: Redd og redd, jeg er i hvert fall bekymret for politisk høyrevridning
Hvis ikke psykolog: Brukt utdannelsen som systemingeniør innen telekommunikasjon
Gjør på fritiden: Familie, friluftsliv, musikk. Skulle gjerne spilt mer bassgitar og flydd seilfly igjen
Ser på: Game of Thrones, Science Fiction
Leser: Dokumentarer og musikkbiografier, f. eks. ”Going Nowhere” om punkjazzbandet NoMeansNo
Favoritt nettsted: NRK Beta
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.
– Minst tre ting må være på plass for at pakkeforløpene for psykisk helse skal fungere etter hensikten, sier visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand.
Psykologforeningens oppskrift for bedre samhandling om psykisk helse for barn og unge: • Forløpsgaranti framfor pakkeforløp • Gode psykologtjenester i kommunen • Lytte til unges egne råd om hva de trenger.
Forandringsfabrikken er ute med råd om god praksis i psykisk helsevern for barn og unge. «Bli kjent for trygghet», lyder ett av dem.
Emneord: spesialisthelsetjenesten
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.