Norsk psykologforening er en fagforening, en fagpolitisk og en samfunnspolitisk organisasjon. De tre elementene understøtter og er gjensidig avhengige av hverandre. Sammen med de satsingsområder som landsmøtet vedtar, utgjør formålsparagrafen og prinsipprogrammet Psykologforeningens målstyringshierarki. Vedtekter, reglement, etiske retningslinjer, utfyllende bestemmelser, statutter og policydokumenter er andre viktige dokumenter i arbeidet med å nå de definerte målene. Psykologforeningen utøver sin virksomhet med utgangspunkt i foreningens lover og regelverk. I dette prinsipprogrammet utdypes foreningens forståelse av punktene i formålsparagrafen.

Gjennom forskjellige former for anvendt psykologi bidrar norske psykologer både til generell samfunnsutvikling og til enkeltmenneskers livskvalitet og helse. Myndighetene har gjennom helselovgivningen gitt psykologer i Norge særskilte rettigheter og plikter, begrunnet i befolkningens behov for helsetjenester. Psykologene forvalter derfor et spesielt ansvar som helsepersonell. Cand. Psychol.-graden, som gir autorisasjon som psykolog, krever en seksårig klinisk utdanning med integrert praksis. Kravet er særskilt begrunnet i at psykologer skal kunne ivareta sitt ansvar etter helselovgivningen. Gode arbeidsvilkår og rammer er nødvendig for at psykologer skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag.

1. Arbeidet med å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser i sitt virke betyr at:

Fagforeningsarbeidet forutsetter et kvalifisert og velfungerende tillitsvalgtapparat som ivaretar arbeidstakernes interesser og rettigheter. De tillitsvalgte er en viktig ressurs for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Medbestemmelse og etablerte prinsipper for forhandlinger er grunnleggende og selvfølgelige rettigheter.

Fagkompetanse er medlemmenes fremste ressurs. God fagpolitikk er derfor også god fagforeningspolitikk. Psykologenes seksårige utdanning gir grunnlag for selvstendig yrkespraksis innen rammen av forsvarlighetsparagrafen i Helsepersonelloven, og for andre virksomhetsområder i anvendt psykologi. Psykologene må gis mandat og rammer til å utøve sin kompetanse, slik at brukerne får den bistand de har krav på. Arbeidsgiver må legge forholdene til rette for selvstendig yrkesutøvelse og ansvar. Dette innebærer også å legge til rette for kompetanseutvikling og spesialisering. Høy kompetanse må behørig belønnes. Spiss- og lederkompetanse må lønne seg, også for arbeidstaker. I løpet av studiet oppnår psykologstudenter en faglig kompetanse som gjør dem til viktige og verdifulle ressurser for både pasienter, brukere og arbeidsgivere i psykologfaglige ansettelsesforhold under studietiden. Denne kompetansen skal gjenspeiles i lønnsnivået.

Psykologforeningen baserer sin virksomhet som fagforening på følgende prinsipper:

1. Organisasjonsfrihet, fri forhandlingsrett og streikerett er fundamentale rettigheter.
2. Psykologers arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger skal være forenlige med et langt yrkesliv.
3. Likelønn er en selvfølge og skal sikres gjennom uttelling for utdanning, erfaring, kompetanse og ansvar.
4. Medlemmene må gis mandat og rammer til å utøve sin kompetanse.

Referansedokumenter: Hovedavtalene, sentrale og lokale tariffavtaler og overenskomster (B-avtaler) og aktuelle særavtaler.

2. Arbeidet med å forbedre menneskers livsvilkår gjennom utvikling, formidling og praktisk anvendelse av psykologisk kunnskap innebærer at:

Psykologers arbeid består grunnleggende i å fremme menneskers helse- og livskvalitet. Mestring, mening og livskvalitet styrkes gjennom systemperspektiv, brukermedvirkning og en tydelig rolle for pårørende. Psykisk og fysisk helse må ha samme prioritet i helsevesenet. Psykologisk kompetanse må være tilgjengelig både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Psykologisk kunnskap bidrar til å forbedre menneskers livsvilkår i møte med en bredde av utfordringer.

For å kunne ivareta brukernes rettigheter best, er det nødvendig at psykologen skal arbeide i henhold til prinsipperklæringen om evidensbasert praksis, veilede og legge til rette for gode samvalg.

 Psykologforeningen baserer sitt helsepolitiske arbeid på følgende prinsipper:

1. Helsetjenesten er et offentlig ansvar. Den må være underlagt politisk styring og kontroll, med klare mål og prioriteringer, tilstrekkelige ressurstildelinger og god tilgjengelighet.
2. Alle grupper i befolkningen skal ha samme rett til psykiske helsetjenester, uavhengig av kjønn, alder, bosted, økonomi, språk, evnenivå, etnisitet, seksuell orientering, religionstilhørighet og oppholdsstatus.
3. Retten til psykisk helsehjelp må være like selvsagt som retten til somatisk helsehjelp. På samme måte som spesialisthelsetjenesten sikrer psykisk helsevern ved lov, må også lovkravet om psykologer i kommunenes helse- og omsorgstjenester føre til en styrking av tilbudet.
4. En sterk og høykvalifisert spesialisthelsetjeneste, konsentrert om sine kjerneoppgaver, er avhengig av en sterk og velkvalifisert førstelinje. Tilsvarende er en god førstelinje avhengig av en velfungerende spesialisthelsetjeneste.
5. Befolkningen skal ha lik tilgang til differensierte og likeverdige tilbud av psykologtjenester, både offentlige og private. De må imøtekomme ulike behov i en mangfoldig befolkning.
6. Helsefremmende og primærforebyggende arbeid må sikres gjennom tiltak på alle nivåer og i alle samfunnets sektorer.
7. Menneskeskapte klima- og miljøendringer er en av de største truslene mot helse i verden. Psykologisk fagkunnskap skal brukes til å begrense klimaendringene og ta opp helsemessige konsekvenser av nåværende og fremtidige klimaendringer.

Referansedokumenter: Helsepolitisk dokument (Akademikerne) og Policydokument: Klima og miljø (Akademikerne).

3. Arbeidet for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand den har behov for og krav på, betyr at:

I offentlig og annen planlegging må psykologisk fagkunnskap tas i bruk. Psykologiske forklaringsmodeller er alltid relevante for å forstå og påvirke samfunnsutviklingen. Det er viktig at samfunnets kulturelle og verdimessige mangfold blir ivaretatt. Faget hører hjemme så vel i utdanningsinstitusjonene, som i arbeids- og næringsliv, i offentlige tjenester og forvaltning, i rettspleien og i internasjonalt samarbeid, herunder fredsarbeid, menneskerettighetsarbeid og konfliktløsning, klima- og bistandsarbeid. Foreningen må engasjere seg i utvikling og implementering av psykologisk kunnskap på alle samfunnsområder og fremme kunnskap om psykologien og psykologer som endringsagenter, uansett om det er mennesker eller systemer/organisasjoner som ønsker eller trenger endring.

Gjennom publisering og fagdebatt i tidskrift, bøker og andre medier, samt gjennom å arrangere faglige kongresser og seminar, skjer vesentlig fagutvikling. Det er viktig for Psykologforeningen å bidra til dette, også gjennom et eget tidsskrift med redaksjonell uavhengighet.

Digitale tjenester og nyskapning innen teknologi er en del av samfunnsutviklingen som Psykologforeningen skal være en del av.

Psykologforeningen baserer sitt arbeid med å fremme den samfunnsmessige anvendelsen av psykologisk kunnskap etter følgende prinsipper:

1. Offentlig forvaltning og organisasjons- og næringsliv må vektlegge psykologiske forklaringsmodeller.
2. Psykologer skal ha respekt for mangfold og fremme aksept for kulturell variasjon.
3. Det er nødvendig at psykologer aktivt deltar i samfunnsdebatten.
4. Psykologisk fagkunnskap hører hjemme som fag i skolen.
5. Psykologforeningen skal være en pådriver i å opprettholde bredden i faget.
6. Psykologforeningen skal ha en aktiv rolle i utvikling og bruk av teknologi i psykologfaglig arbeid.
7. Psykologforeningen må søke innflytelse gjennom høringsuttalelser og gjennom aktiv deltakelse i planlegging, råd og utvalg, samt gjennom synlig deltakelse i det offentlige ordskiftet.

Referansedokument: Tidsskriftets formålsparagraf

4: Arbeidet for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet og ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter betyr at:

Høy faglig og etisk standard er viktig innen alle deler av fag og forskning. I møte med folk og samfunn må psykologien anvendes på en måte som ikke svekker dens omdømme, og det må alltid kunne henvises til forskningsbasert kunnskap og at den ikke er i strid med de grunnleggende menneskerettighetene. For psykologer er det den lovhjemlede autorisasjonen, samt fagetikken, som setter rammene og som sikrer befolkningens rettigheter.

 Psykologforeningen baserer sitt arbeid for å sikre den faglige og etiske standarden på psykologers praksis på følgende prinsipper:

1. Psykologisk fagutøvelse skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter. Menneskerettighetsbasert praksis betyr å forholde seg aktivt til innholdet i eksisterende internasjonale konvensjoner og relevant nasjonal lovgivning, arbeide for å sikre at rettighetene blir respektert og reagere når det skjer brudd på menneskerettighetene.
2. Utdanning i psykologi på høyt akademisk nivå må ha en høy faglig og etisk standard.
3. Psykologer skal arbeide mot diskriminering.
4. Felles nordiske fagetiske retningslinjer har udiskutabel autoritet som psykologenes selvpålagte kontrollsystem.
5. I psykologisk fagutøvelse må det gis rom for refleksjon rundt egen psykologisk praksis.
6. Teknologisk utvikling og nye medier gir nye arbeidsmuligheter, som fordrer at psykologen er etisk bevisst på hvordan teknologien brukes.

Referansedokumenter: Felles nordiske fagetiske retningslinjer  , Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis, Veileder for konsulenter, samt FNs menneskerettighetserklæring  , Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK  ), Helsinkideklarasjonen og FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter.

5. Å arbeide for forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmene betyr at:

Kombinasjonen av forskningskompetanse og kompetanse i praktisk anvendelse av psykologisk kunnskap er en grunnleggende forutsetning for psykologifagets relevans for samfunnet, uavhengig av arbeidsfelt.

Cand. Psychol. -graden må basere seg på et vitenskapelig studium, der teori og praksis kombineres i et gjennomgående seksårig integrert studieløp. Psykologforeningen skal være i kontinuerlig dialog med universitetene og profesjonsstudentene om utvikling og kvalitetssikring av grunnutdanningen.

Spesialistutdanningen skal ta utgangspunkt i at utdanningen fra universitetene er på et høyt akademisk nivå, og den skal bygge på de samme prinsipper som gjelder for profesjonsutdanningen hva gjelder nivå og kompetansekrav. Spesialistutdanningen skal utvikles og justeres i tråd med befolkningens behov.

Gode rammevilkår for psykologisk forskning er nødvendig for å sikre et solid evidensgrunnlaget for vårt virke, og for å sikre kompetanse til å møte fremtidens utfordringer.

Å sikre dobbeltkompetansens (kombinert forsker- og spesialistkompetanse) vekst- og utviklingsmuligheter er derfor et sentralt offentlig ansvar.

Behovet for livslang læring må erkjennes. Psykologifaget skal videreutvikles, og den enkelte psykolog må oppdatere og utvikle sin kompetanse. Avtaleverk må derfor sikre mulighet for stadig faglig oppdatering.

Psykologforeningen baserer sitt arbeid med utvikling av kunnskapsgrunnlaget for psykologisk praksis på følgende prinsipper:

1. Det skal drives omfattende psykologisk forskning.
2. Sikring av dobbeltkompetanse er et selvfølgelig ansvar som tilligger universitetene, i samarbeid med helsemyndighetene, helsetjenesten og Psykologforeningen.
3. Det er et arbeidsgivers ansvar å legge til rette for utdanning av spesialister i psykologi.
4. Kapasiteten i profesjonsstudiet og spesialistutdanningen må stå i forhold til endringer i befolkningens behov, og dimensjoneres deretter på nasjonalt nivå.
5. Profesjonsstudiet og spesialistutdanningen skal baseres på den til enhver tid beste tilgjengelige kunnskap om god fag- og terapeututvikling.
6. Gode rammevilkår for forskning på alle psykologiske fagområder er viktig for å sikre forskning som en integrert og naturlig del av psykologisk virksomhet, og for å sikre nasjonal kompetanse til å møte fremtidens utfordringer.

Referansedokumenter: Utdanningspolitisk dokument

6. Arbeidet med å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper betyr at:

Psykologforeningen ser verdien av å stå sammen med andre foreninger for langtidsutdannede i en hovedorganisasjon. Psykologforeningen legger videre vekt på internasjonalt samarbeid, først og fremst i Norden, gjennom SAK (Samarbeidskomiteen), og i Europa, gjennom EFPA (European Federation of Psychologists’ Associations). Foreningen er en pådriver for høy kvalitet i psykologutdanning og yrkesutøvelse gjennom disse fora.

Foreningen må kontinuerlig tydeliggjøre hva psykologer kan, og respektere andre yrkes/faggruppers unike kompetanse. En slik bevisstgjøring av egen og andres spesialkompetanse er den beste plattform for fruktbart samarbeid.

Psykologisk virksomhet krever et høyt refleksjonsnivå om egen kompetanse og egne begrensninger. Brukerorganisasjoner og andre tjenestemottakere er blant de viktigste samarbeidspartnere for å sikre et godt helsevesen, fordi deres ståsted representerer den viktigste kunnskapen om tjenestenes nytteverdi. 

Psykologforeningen baserer sitt samarbeid med andre organisasjoner og grupper på følgende prinsipper:

1. Tett samarbeid med brukere av psykologers tjenester skal prioriteres.
2. Internasjonalt samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå bidrar til å fremme nasjonale mål.
3. Godt samarbeid med andre akademikerforeninger gir styrke i fagforeningsarbeidet.
4. Effektiv og åpen dialog med myndigheter/arbeidsgivere er nødvendig.

Referansedokumenter: Akademikernes vedtekter  , Memorandum of understanding

7. Arbeidet for å organisere virksomheten slik at Norsk psykologforenings målsettinger til enhver tid blir ivaretatt innebærer at:

Lokalavdelingene, tillitsvalgtapparatet, faglige foreninger og utvalg er foreningens fundament. Innsatsen bygger på verdifull frivillighet og lokalt engasjement. NPF skal ha et profesjonelt sekretariat som støtter opp om og supplerer det frivillige arbeidet.

Interesse-, fag- og samfunnspolitiske forhold skal i alle sammenhenger reflekteres i arbeidet i foreningen. Disse er gjensidig avhengig av hverandre og skaper synergi.

Som samfunnsaktør med innflytelse, skal foreningen ha sitt sekretariat og politiske ledelse plassert i nærheten av sentrale myndigheter og aktører. 

Psykologforeningen baserer sin virksomhet som organisasjon på følgende prinsipper:

1. Lokalt engasjement og dugnadsånd er fundamentale verdier for Psykologforeningen.
2. Det skal være jevn kjønnsfordeling i foreningens styrer, utvalg og lederposisjoner, og alle nivåer i organisasjonen må gjenspeile samfunnets kulturelle og etniske mangfold.
3. Ved valg til foreningens sentralstyre og utvalg skal geografisk spredning vektlegges.
4. Gjensidig informasjonsutveksling mellom organisasjonens ulike nivåer skal bidra til å sikre demokrati og medbestemmelse.

Referansedokumenter: Vedtekter for Norsk Psykologforening