Åse Gruda Skard-prisen
Prisen er en anerkjennelse til én eller flere psykologer som bidrar til å gjøre psykologisk kunnskap tilgjengelig og til nytte for folk flest.
Åse Gruda Skard
I 2005, hundre år etter at Åse Gruda Skard ble født, opprettet Norsk psykologforening en pris i hennes navn. Foreningen deler ut prisen årlig for arbeid som er i Åse Gruda Skards ånd, til psykologer som bruker nye måter og virkemidler for å spre psykologisk kunnskap og innsikt.
Prisen skal oppmuntre og inspirere psykologer til å anstrenge seg for å nå ut til alle grupper i folket med psykologisk kunnskap.
Psykologforeningens sentralstyre bestemmer størrelsen på prisbeløpet. Sammen med prisen overrekkes Psykologforeningens diplom.
Sentralstyret oppnevner en priskomité på tre medlemmer, og virketiden følger landsmøteperioden. Dersom et medlem må tre ut av komiteen i perioden, oppnevner Sentralstyret nytt medlem.
Komitéen utpeker prisvinneren innen 1. august, og utdelingen skjer under den årlige nasjonale psykologikongressen i september. Vinnerens navn skal være unntatt offentlighet inntil utdelingen har funnet sted.
Vinnerens navn offentliggjøres i Tidsskrift for Norsk psykologforening sammen med faglige vitae, portrett og komitéens begrunnelse for tildelingen.
Juryen består av psykologspesialist Magne Raundalen, psykologspesialist og førstelektor ved Psykologisk institutt Guro Øiestad, Aina Fraas-Johansen, spesialrådgiver i Psykologforeningen og Felicia Rolf, kommunikasjonsrådgiver i Psykologforeningen.
Alle kan nominere kandidater til prisen. Husk å begrunne forslaget ditt. Nominasjonsfristen er 10. juni.
Hvem var Åse Gruda Skard?
Åse Gruda Skard ble født 2. desember 1905 i Kristiania (død 13. august 1985 i Bærum) og var en banebrytende norsk barnepsykolog og kvinnesakskvinne. I 1933 giftet hun seg med litteraturforskeren Sigmund Skard. De fikk fem barn.
Hun var den første kvinnen i Norge som tok magistergraden i psykologi i 1931 ved Universitetet i Oslo, der hun i over 30 år jobbet som dosent i barnepsykologi (fra 1945). I 1934 etablerte hun Norsk psykologforening, og hun satt som formann 1945–49.
Under andre verdenskrig oppholdt hun seg ved Wilson College i USA, der hun talte Norges sak. Gjennom utallige foredrag, over to tusen artikler og 24 fagbøker ble Åse Gruda Skard en viktig meningssetter i den norske etterkrigstida. I boken Ungene våre (1948) skriver hun om hvordan den moderne familien skal la barns meninger komme frem i større grad.
Hun talte til Norsk Kvinnesaksforening om betydningen av at kvinnene i større grad utnytter de muligheter samfunnet nå gir dem (1953). På 1940- og 1950-tallet var hun med i redaksjonsrådet til tidsskriftet Kvinnen og Tiden. Som forkjemper for barns rettigheter bidro hun til opprettelsen av et nasjonalt barneombud.
Hun kan også sies å være den første norske mediepsykologen. Hun satt i en årrekke i Kringkastingsrådet for NRK, der hun var en sterk pådriver for program som «Foreldrenes Kvarter», «Barnetimen for de minste» og «Lørdagsbarnetimen», samt rådgiver for barneserien «Mattis».
Skard gjorde også internasjonalt arbeid, blant annet i UNESCO. Hun fikk Forskningsrådets pris for popularisering av psykologisk vitenskap i 1976. I 2005 opprettet Norsk psykologforening en pris i hennes minne: Åse Gruda Skards pris.
Les om noen av prisvinnerne:
Skard-prisen 2021
Prisvinner Hedvig Montgomery er selv inspirert av Åse Gruda Skards formidling.
"Med korte, lettfattelige og enkle budskap visualisert med bilder og videosnutter formidles psykologisk kunnskap som et friskt pust. Vinnerne utgjør et nybrottsarbeid blant psykologer, helt i tråd med prisens intensjon."
Psykologikongressen
Åse Gruda Skard hadde et stort ønske om å bringe faglig kunnskap ut i befolkningen, spesielt for at barn og unge skulle få nytte av den. Årets prisvinner står godt plantet i denne tradisjonen.
Psykologikongressen
De hadde ikke bare en glitrende idé, de er på vei til å realisere den også: Et system for å gi ungdomsskoleelever enkel tilgang til kunnskap om normalpsykologi.
Hedersgjest
«Det er ikke noe poeng med kunnskap hvis den ikke blir brukt». Svein Øverland brenner for formidling, og gjør det på alle plattformer.
Psykologikongressen
For å normalisere psykisk strev. For å gi innblikk i hva det vil si å gå i terapi og jobbe med egen utvikling.
Hun ble oppgitt over pressedekningen av Ebola-katastrofen og skrev boka De uberørbare. 3. september fikk Ane Bjøru Fjeldsæter prisen opprettet til formidlingspioneren Åse Gruda Skards minne.
Psykologikongressen:
”Tabloidpsykolog”? ”Selvhjelpsguru”? Nei da! Psykologspesialist og universitetslektor Guro Øiestad har unngått det tyngste skytset fra puritanere som mener en psykolog knapt kan hikke uten at det er fagfellevurdert først.
Psykologikongressen:
Solfrid Raknes lette forgjeves etter selvhjelpslitteratur om psykisk helse for barn og ungdom. Dermed så hun seg nødt til å lage den selv. 29. august fikk hun overrakt Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap.