Eleven jeg «alltid» krangler med.

Misstemningen som sprer seg i kjølvannet og som spiller hasard med klassemiljøet.

Hva skyldes elevens oppførsel? Hvorfor reagere jeg som jeg gjør? Fins det en vei utenom?

Krav og forventninger

Ja, mener de tre forfatterne av trykkferske «Se eleven innenfra». Boka fremstår som noe bortimot et «grunnkurs» for lærere og lærerstudenter i hvordan man bygger gode elevrelasjoner.

Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad drar relasjonskortet i dyp respekt for lærernes mangfoldige hverdag med alt den innebærer av høye krav og forventninger både fra elevene selv, foreldre, skoleledelse og ikke minst politiske myndigheter.

"

Den viktigste byggesteinen i skolen er trygge menneskelige relasjoner

"

Og det er neppe til å komme forbi: Den viktigste byggesteinen i skolen er trygge menneskelige relasjoner. Den er grunnlaget for trivsel og psykososial utvikling. Uten at disse faktorene er på plass, kan man skrote ambisjonene om å klatre på Pisa-rankingen og andre internasjonale kompetansebarometre.

Uten gode relasjoner mellom lærer og elev blir det nærmest umulig å skape forutsetninger for læring, lyder bokas grunntanke.

Trumfkort

Trygghetssirkelen for skole. Copyright: Circle of Security International

Med utgangspunkt i tilknytningsteori og –forskning samt den såkalte Trygghetssirkelen  ønsker Brandtzæg, Torsteinsson og Øiestad å gjøre skoleansatte i stand til å forstå elevene bedre og dermed nå fram til dem på mer konstruktive måter.

«Relasjonsbygging» mener de er skolens trumfkort i arbeidet for god psykisk helse hos barn og unge: 

– I dette perspektivet er skolene en forlengelse av det gode hjemmet, og et korrektiv til det dysfunksjonelle hjemmet, mener de tre psykologspesialistene.

Læreren må se seg selv utenfra

«Se eleven innenfra» handler ikke bare om eleven. Boka inviterer også lærerne til å se på egne reaksjonsmøn­stre.

– Kunnskapen vi presenterer kan dermed stimulere til god utvikling også hos lærerne, sier de tre.

I boka forsøker de å gi lærerne verktøy til å se seg selv utenfra og reflektere over situasjoner de daglig stå overfor.

«Når vi for eksempel kjefter på en tiåring for femte gang den dagen, er det da slik at han føler seg veiledet og hjulpet, eller føler han seg heller mislikt? Og hvilke konsekvenser får opplevelsen for ham og for relasjonen?» spør de i boka.

"

Det vår jobb som voksne å holde hodet kaldt, også i situasjoner hvor våre egne følelser settes i kok

"

Kaldt hode, varmt hjerte

Fordringen er tydelig: Læreren må alltid være sterkere og klokere enn eleven for å kunne fremme trygghet. Å være sterkere enn skolebarn innebærer ikke minst å være følelsesmessig sterkere.

– Det vår jobb som voksne å holde hodet kaldt, også i situasjoner hvor våre egne følelser settes i kok, sier Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad.

De mener at man kan komme stykke på vei bare ved å forstå ideen om at en klok lærer er en som klarer å balansere det å være større og sterkere på den ene siden, med godhet og ømhet for eleven på den andre.

– Det vil i seg selv gjøre det enklere å beholde sin emosjonelle styrke som voksen i tilspissede situasjoner.

Haimusikk

Stig Torsteinson, Ida Brandtzæg og Guro Øiestad

De underslår ikke at det kan være krevende. Vi har en tendens til å gjenta våre reaksjonsmønstre basert på det vi selv har opplevd i møtet med andre mennesker, ikke minst da vi var barn. Tidligere erfaringer trigger følelser i oss som utløser reaksjonsmønstre som ikke nødvendigvis er tilpasset det vi står overfor her og nå. 

Det er om å gjøre å ikke la spøkelsene fra fortiden bestemme reaksjonsmønstrene våre. De er gjerne falsk alarm, advarer forfatterne. I boka benytter de begrepet «haimusikk» inspirert av musikken som holdt tilskuerne i skrekkmodus under filmen Haisommer.

«Relasjonell Haimusikk er falsk alarm, slik den også kan være i en skrekkfilm. Vi tror at musikken varsler noe fælt. Haimusikken varsler om noe vi føler er stressende og vanskelig, for eksempel i relasjonen til en elev, uten at det egentlig behøver å være det», skriver de.

Mobbing og temperament

«Se eleven innenfra» gir innblikk i hvilke psykologiske mekanismer som gjør seg gjeldende i samværssituasjoner og vier et eget kapittel til å besvare hvordan man kan være sammen med barn med ulike temperament. 

De tre forfatterne ser også nærmere på om det finnes kjennetegn ved noen barn som gjør dem mer utsatt for mobbing enn medelever. Og ikke minst gir de håndterbare svar på tusenkroners-spørsmålet: Hva kan vi gjøre istedenfor å kjefte? 

Uansett: Det er relasjonen mellom elev og lærer som gjelder:                             

– Det er der, akkurat som i hjemmet, barna skal møte trygge gode voksne for å selv å bli trygge, gode og klare for læring, sier Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad