Vil styrke innsats mot sosial ulikhet
Per Halvorsen
18. mai 2018 (endret 10. september 2018)
Psykiske plager er blant de viktigste årsakene til sykdom, bekrefter Folkehelseinstituttet. – Innsatsen må settes inn tidlig, sier visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand.
– Også på andre områder enn i helsevesenet, understreker hun.
Hun ser med bekymring på at de sosiale forskjellene i helse er blitt større, og sier FHI-rapporten understreker behovet for en aktiv folkehelsepolitikk.
– Vi må sette inn innsatsen tidlig og legge til rette for at folk får gode liv, sier hun.
"Rapporten viser at helseforskjellene i Norge øker
"
Svendsen Tessand minner om at mer enn 150 000 barn og unge i Norge har nedsatt funksjonsevne som følge av psykiske vansker.
Heidi Svendsen Tessand
Folkehelserapporten , som ble offentliggjort rett før nasjonaldagen, viser at de viktigste årsakene til sykdom og redusert helse er psykiske plager sammen med muskel- og skjelettsykdommer og hjerte- og karsykdommer og kreft.
Rapporten dokumenterer at psykiske lidelser ofte kommer i ung alder og ofte har et langvarig forløp. I løpet av ett år vil én av fem voksne ha en psykisk lidelse. Vanligst er angst og depresjon. I aldersgruppen under 75 år bruker nesten seks prosent antidepressiver.
Rapporten viser at helseforskjellene i Norge øker.
– I perioden 2000 til 2009 så vi en utflating og en tendens til minking i forskjellene, men nå ser vi en økning i forskjellene igjen etter 2010, som er overraskende og bekymringsfullt. Vi vet ikke helt årsaken, vi ser bare at de med høyere utdanning og inntekt drar fra, så forskjellene blir større, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.
– Når vi vet at lav sosioøkonomisk status og sosial ulikhet er en av de store risikofaktorene ved barns psykiske helse, vil utjevning av sosiale forskjeller være en av de viktigste innsatsfaktorene for å forebygge psykisk uhelse, sier Heidi Svendsen Tessand.
Les mer om
De vanligste psykiske lidelsene i barneårene er atferdsforstyrrelser, depresjon og angstlidelser. Forekomsten av angst og depresjon øker i ungdomstiden.
Blant jenter i alderen 15-17 år steg andelen som får diagnoser i psykisk helsevern for barn og unge (BUP), fra fem til syv prosent i femårsperioden 2011 til 2016.
Du vil kanskje også lese
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Helsepolitisk barometer 2019
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Det har skjedd noe med profesjonsstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO): Helsefremmende og forebyggende arbeid har fått mye større plass enn før.
Å være i jobb gir mestring, tilhørighet og mening. Å være i jobb kan forebygge psykiske helseplager og utenforskap. Å være i jobb er helsefremmende.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.