Per Halvorsen
04. februar 2019
– Ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i februarutgaven av Psykologtidsskriftet.
Ifølge psykisk helsevernloven kan behandlingstiltak uten pasientens samtykke bare gjennomføres «når de med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen», uttaler Falkanger i februarutgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
"Man kan ikke bare begrunne vedtaket med generelle formuleringer om at pasienten var veldig dårlig
"
Han understreker at tvangsvedtaket må begrunnes:
– Hvorfor mener man at det nettopp i denne sammenhengen og overfor nettopp denne pasienten akkurat nå er rimelig å vente den effekten som loven krever, påpeker han og føyer til: Man kan ikke bare begrunne vedtaket med generelle formuleringer som at pasienten var veldig dårlig. Det må være oppfylt et krav om stor sannsynlighet for bedring, slik at den gunstige virkningen av medisineringen kunne oppveie ulempene.
Bakgrunn for intervjuet er Sivilombudsmannens kritikk da Fylkesmannen i Agder avviste en klage på tvangsmedisinering. Falkanger er ikke fremmed for at ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt. Akkurat nå har Sivilombudsmannen en sak på bordet, som gjelder Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I dette tilfellet ser det ut som at Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til «stor sannsynlighet», ifølge Falkanger.
I et intervju om tilstanden for sakkyndighetsfeltet, framholder sentrale aktører at det de siste ti årene har skjedd en positiv utvikling. Pål Grøndahl ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Helse Sør-Øst og medlem av Psykologforeningens fagutvalg for rettspsykologi og sakkyndighet, mener sakkyndige er blitt mer oppmerksom på krav til etterrettelighet; at det å vise til «klinisk skjønn» eller «erfaring» ikke er godt nok.
Bakgrunn er blant annet at Den rettsmedisinske kommisjon nå tar avstand fra konklusjonene i psykolograpporten som var sentral i bevisvurderingen i den såkalte Prestesaken.
Psykolog, lege, sykepleier eller støttespiller: Støtt oppropet for helsehjelp til papirløse. La oss få gjøre jobben vår - gi helsehjelp til dem som trenger det.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU) ber barneminister Kjell Ingolf Ropstad ta initiativ for å hente hjem norske barn som har foreldre med IS-tilknytning.
I et brev til Tyrkias president protesterer Psykologforeningen mot fengslingen av tyrkisk menneskerettighetsaktivist.
Psykisk helse i distriktene er ikke like høyt prioritert som i de store byene, sier Malin Fors i årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Emneord: Tidsskriftet
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.