En sjokkartet opplevelse på sin første arbeidsplass førte til at psykologspesialisten ble forsker. På en sengepost for ungdom møtte han folk som ikke hadde vært på skolen på et halvt år. Profesjonsstudiet hadde ikke forberedt ham på denne gruppen, som han heller ikke kjente til fra egen oppvekst. Sjokket skulle mange år seinere manifestere seg i et samarbeid med Nord-Trøndelag  fylkeskommune om en skolestudie – for å undersøke sammenhengene mellom  psykososiale risikofaktorer og skolefravær.

Høsten 2014 disputerte Ingul over avhandlingen “Anxiety and Social Phobia in Norwegian Adolescents: Studies of risk factors, school absenteeism and treatment effects” Den består av fire artikler som alle er publiserte i gode tidsskrift. Avhandlingens tema er om forekomst av angstproblemer hos ungdom, og hvilken sammenheng det er mellom skolefravær, angst og andre risikofaktorer.

I nominasjonen fra NTNU heter det: «Skolefravær, drop-out og sammenhengen mellom dette og psykisk helse er høyaktuelt, men lite kunnskap foreligger og avhandlingens tema er derfor på et veldig aktuelt og viktig problemområde i Norge i dag. Avhandlingen belyser dette temaet på en grundig måte, og viser også hvordan noen av disse angstproblemene kan behandles terapeutisk.»

I tillegg gjorde Ingul en randomisert kontrollert studie av effekten av kognitiv gruppeterapi, individuell kognitiv terapi og en aktiv placebo betingelse av ungdom i alderen 12-17 år med sosialfobi  og fulgte disse 1 år etter behandling. Denne studien er den første i sitt slag og viste at individuell behandling er betydelig bedre for denne målgruppen enn en gruppebasert behandling.

Selv mener prisvinneren at han har et klart budskap. Vi må sørge for en hjelpetjeneste tilpasset ungdom der ungdom er.  Hjelperne må ut av kontorene og inn i skolen.  Der må de jobbe gjennom lærere og annet personell som er daglig sammen emd de unge. I dag er det for stor avstand mellom hjelpetjenestene og de som ser barna og ungdommen. Den avstanden må minskes.

– Det vi kan slå fast er at høyt skolefravær er en meget god indikator på at den unge har behov for hjelp. Det viktige er at lærere får bistand slik at de tør å snakke med elevene. Vi får rapporter om at dagens lærere er redde for å gjøre noe galt, så derfor gjør mange ingen ting, sier han.

Året doktorgrad er en utmerkelse som hvert år blir markert på Norsk psykologforenings kongress. Studiestedene nominerer, og foreningens forskningspolitiske utvalg kårer en vinner.