Den finnmarksbaserte psykologspesialisten fra Göteborg mener det er uttrykk for en slags «geografisk narsissisme» at vi som nasjon aksepterer at pasienter noen steder må ta til takke med at voksenpsykiatrisk poliklinikk kun er åpen én gang i måneden, eller må kjøre 3, 5 timer én vei for å få psykoterapi.

Finnmarksmodellen

Fors, som har bodd i Hammerfest siden 2007 og er universitetslektor ved Universitetet i Tromsø (UiT), ser muligheter i den nye teknologien, men mener også det må tas nye grep for å sikre rekruttering av psykologer til distriktene. For å få flere psykologer til eget fylke, foreslår hun å hente inspirasjon fra den såkalte Finnmarksmodellen ved medisinstudiet i Tromsø: 

Medisinstudenter kan ta deler av studieåret nettopp i Finnmark, ha undervisning ulike steder, både for å få samisk kulturkompetanse og rural kompetanse, i tillegg til å trene mer på akutte situasjoner. «Jeg tenker at psykologutdanningen kunne gjort noe liknende for å rekruttere nye psykologer til fylket og kanskje også til andre distrikter», sier Fors.

Gitar eller glattcelle

I reportasjen «Gitar eller glattcelle» tar psykologtidsskriftet leserne med til Sanderud, avdelingen ved Sykehuset Innlandet som fikk medfart av Helsetilsynet for mangel på gode sikkerhetsrutiner etter at en 14 år gammel jente tok sitt eget liv mens hun var innlagt. Tilsynsrapporten har fått sentrale personer i det psykologfaglige miljøet til å hevde at Helsetilsynets krav til sikkerhet kan stå i direkte motstrid til verdig behandling.

"

Avdelingene er strippet, eiendeler er tatt fra pasientene, (...) Ville det vært bedre?

"

En av kildene i reportasjen er sjefspsykolog Asbjørn Kolseth ved Ullevål universitetssykehus i Han peker på at andre land med færre ressurser har lite selvmord: «Avdelingene er strippet, eiendeler er tatt fra pasientene, og de bor på fellesrom med opptil 10 personer på hvert rom. Da blir det lite anledning til selvmord. Dette illustrerer balansegangen mellom sikkerhet og verdig, god behandling. Vi kunne jo hatt det slik i Norge også. Ville det vært bedre?» spør Kolseth.

• Bestill abonnement på Tidsskrift for Norsk psykologforening eller utgaver for løssalg

Løssluppent diagnosesystem

Allen Frances, den amerikanske diagnosemanualen DSM4´s far, har i flere år advart mot oppmykning av grenser mellom normale reaksjoner og psykisk lidelse som utviklet seg i løpet av arbeidet med DSM-5. I et intervju med ham, skriver fagredaktør Kjersti Gulliksen at:

«Advarslene var tuftet på egne erfaringer med at selv små oppmykninger i noen få diagnostiske kategorier i DSM-4 fikk uante og uønskede konsekvenser. Frances mener dette særlig skyldes legemiddelindustriens intense arbeid med å utvikle, reklamere for og tjene penger på å tilby medikamentell behandling for nye lidelser».

"

DSM-5 kan føre til underbehandling av pasienter som virkelig trenger det

"

Frances mener DSM-5 kan føre til underbehandling av pasienter som virkelig trenger det, til fordel for en overbehandling av normale menneskelige problemer. Heller ikke ICD-11 jubler han for. Frances mener likevel diagnoser på sitt beste kan være et utgangspunkt for å reorientere seg i livet. «Når en diagnose formidles på riktig måte, slik at pasienten opplever å føle seg forstått, og ikke fordømt, og den gir behandlingen rett kurs, da er diagnosen så absolutt til hjelp», uttaler han i intervjuet.

Av det øvrige innholdet

• Er det sykdom som dreper? Spør Einar Plyhn, etterlatt ved selvmord i sitt debattinnlegg. Plyhn tar et oppgjør med psykiatriens sykdomsmodell som han vil erstatte med psykologiske og humanistiske tilnærminger
• Jan Fredrik Andresen og Ewa Ness, henholdsvis direktør og seniorrådgiver i Statens helsetilsyn, ser ingen motsetning mellom kvalitet i behandling og pasientsikkerhet slik flere toneangivende fagfolk gjorde i desemberutgaven 2018. I forbindelse med en alvorlig hendelse i psykisk helsevern for barn og unge gikk et faglig tungt kobbel før jul i rette med en tilsynsrapport Helsetilsynet publiserte i kjølvannet av en hendelse ved Innlandet sykehus.
• Barn som pårørende etter selvmordsforsøk, av Tine K. Grimholt (UiO), Ingeborg Lunde (RVTS-Øst), Kristin Frisch Moe (UiO).
• Mindfulness-basert tilbakefallsforebygging for rusbrukslidelser, av Arvid Skjerve, Sørlandets sykehus og Eva Amundsen, Oslo universitetsykehus.