Per Halvorsen
03. januar 2019 (endret 08. januar 2019)
Psykisk helse i distriktene er ikke like høyt prioritert som i de store byene, sier Malin Fors i årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Den finnmarksbaserte psykologspesialisten fra Göteborg mener det er uttrykk for en slags «geografisk narsissisme» at vi som nasjon aksepterer at pasienter noen steder må ta til takke med at voksenpsykiatrisk poliklinikk kun er åpen én gang i måneden, eller må kjøre 3, 5 timer én vei for å få psykoterapi.
Fors, som har bodd i Hammerfest siden 2007 og er universitetslektor ved Universitetet i Tromsø (UiT), ser muligheter i den nye teknologien, men mener også det må tas nye grep for å sikre rekruttering av psykologer til distriktene. For å få flere psykologer til eget fylke, foreslår hun å hente inspirasjon fra den såkalte Finnmarksmodellen ved medisinstudiet i Tromsø:
Medisinstudenter kan ta deler av studieåret nettopp i Finnmark, ha undervisning ulike steder, både for å få samisk kulturkompetanse og rural kompetanse, i tillegg til å trene mer på akutte situasjoner. «Jeg tenker at psykologutdanningen kunne gjort noe liknende for å rekruttere nye psykologer til fylket og kanskje også til andre distrikter», sier Fors.
I reportasjen «Gitar eller glattcelle» tar psykologtidsskriftet leserne med til Sanderud, avdelingen ved Sykehuset Innlandet som fikk medfart av Helsetilsynet for mangel på gode sikkerhetsrutiner etter at en 14 år gammel jente tok sitt eget liv mens hun var innlagt. Tilsynsrapporten har fått sentrale personer i det psykologfaglige miljøet til å hevde at Helsetilsynets krav til sikkerhet kan stå i direkte motstrid til verdig behandling.
"Avdelingene er strippet, eiendeler er tatt fra pasientene, (...) Ville det vært bedre?
"
En av kildene i reportasjen er sjefspsykolog Asbjørn Kolseth ved Ullevål universitetssykehus i Han peker på at andre land med færre ressurser har lite selvmord: «Avdelingene er strippet, eiendeler er tatt fra pasientene, og de bor på fellesrom med opptil 10 personer på hvert rom. Da blir det lite anledning til selvmord. Dette illustrerer balansegangen mellom sikkerhet og verdig, god behandling. Vi kunne jo hatt det slik i Norge også. Ville det vært bedre?» spør Kolseth.
Allen Frances, den amerikanske diagnosemanualen DSM4´s far, har i flere år advart mot oppmykning av grenser mellom normale reaksjoner og psykisk lidelse som utviklet seg i løpet av arbeidet med DSM-5. I et intervju med ham, skriver fagredaktør Kjersti Gulliksen at:
«Advarslene var tuftet på egne erfaringer med at selv små oppmykninger i noen få diagnostiske kategorier i DSM-4 fikk uante og uønskede konsekvenser. Frances mener dette særlig skyldes legemiddelindustriens intense arbeid med å utvikle, reklamere for og tjene penger på å tilby medikamentell behandling for nye lidelser».
"DSM-5 kan føre til underbehandling av pasienter som virkelig trenger det
"
Frances mener DSM-5 kan føre til underbehandling av pasienter som virkelig trenger det, til fordel for en overbehandling av normale menneskelige problemer. Heller ikke ICD-11 jubler han for. Frances mener likevel diagnoser på sitt beste kan være et utgangspunkt for å reorientere seg i livet. «Når en diagnose formidles på riktig måte, slik at pasienten opplever å føle seg forstått, og ikke fordømt, og den gir behandlingen rett kurs, da er diagnosen så absolutt til hjelp», uttaler han i intervjuet.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
– Ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i februarutgaven av Psykologtidsskriftet.
Mer moderne, mer aktuell, mer brukervennlig, men fortsatt Tidsskrift for Norsk psykologforening.
«Vi har ingen metoder for å skille ut de personene som dør i selvmord, fra den mye større gruppen av personer som har akkurat samme symptombilde, og som ikke dør.»
På tide å teste ut nye metoder i behandlingen av eldre med angst og depresjon.
Emneord: Tidsskriftet
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.