For det kan være plass til mye politikk i munnhulen. Det er da også poenget til Tiril Willumsen. «Munnhulen er et bilde på utenforskap», mener tannlegeprofessoren som er på markedet med lærebok om odontologisk psykologi sammen med psykologspesialistene Lena Myran og Jostein Lein.

I et intervju med Tidsskriftet påpeker Willumsen at de som faller utenfor samfunnet, ofte har problemer med tannhelsen. «Det gjelder kronisk syke, personer med rusutfordringer og de som sliter med psykisk uhelse, eller gamle og demente», sier hun. 

Psykologenes rolle

At tannhelse er et viktig felt for psykologene, fremgår av et intervju med Lena Myran. Hun jobber ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge. Der er hun teamleder for tilrettelagt tannhelsetilbud (TOO) for mennesker som er utsatt for tortur, overgrep og vold i nære relasjoner eller har odontofobi.

Myran forteller om mennesker som ikke klarer nærhet til andre, eller unnlater å delta på foreldremøter på grunn av skammen over egen munnhelse.

• Mennesker som ikke klemmer barna sine på grunn av smerter i munnen.
• Mennesker som kun jobber natt for å slippe å vise frem tennene sine i dagslys. 

I mange tilfeller kan psykologisk metode anvendes med hell. Psykologer kan blant annet bidra med en mer traumesensitiv tannbehandling. 

• Se videoen: Hva er tannbehandlingsangst?

Omsorgssvikt

I sitt doktorgradsarbeid undersøkte tannpleier Ingfrid Vaksdal Brattabø i hvor stor grad tannhelsepersonell er bevisst sin rolle som instans for å avdekke ulike former for omsorgssvikt. I sin studie dokumenterer hun at 60 prosent har sendt én eller flere bekymringsmeldinger til barnevernet i løpet av sin karriere. 25 prosent av bekymringsmeldingene førte til at barnevernet iverksatte tiltak.

Brattabø fant imidlertid også at 33 prosent ved én eller flere anledninger hadde unnlatt å melde fra om bekymring. Det gir grunn til økt bevisstgjøring om munnhulen som inngangsport til å avdekke omsorgssvikt.

«Vi vet at det i tannlegestolen sitter enormt mange unger som er utsatt for ulike former for omsorgssvikt», sier Brattabø.

Av annet innhold:

• Psykologer må jobbe arbeidsrettet for å få folk med depresjon og angst ut i jobb igjen, skriver psykolog og professor ved Psykologisk institutt (UiO), i debattinnlegget «De 20 kritiske prosentene».
• Lederes erfaringer med oppfølging av sykmeldte. Vitenskapelig artikkel av Bjørn Lau, Anette Høy Dye, Sara Aarseth.
• Beskyldinger og sjikanering gjør at forskere på CFS/ ME flykter fra feltet, mens pasienter unngår å ytre seg. Tre psykologer med ME forteller om sine erfaringer. Reportasje av journalist Nina Strand.
• Vold og overgrep mot utviklingshemmede er trolig kraftig underrapportert, og få saker havner i rettsvesenet. Ph.d-student Tone Åkre (OsloMet) skriver om rettssikkerheten til sårbare voldsofre.
• Ambulant hypnoterapi: Om hvordan hypnoterapi kan stimulere barnets egen opplevelse av kontroll over kroppen og følelsene sine. Av Agnes Aarre, psykologspesialist, Vestre Viken, BUPA.