At Regjeringen vil bevilge 50 friske millioner kroner til kommunepsykologer, ble kjent allerede torsdag 4. oktober . Forslaget er i tråd med innspillet Psykologforeningen tidligere i år ga i forbindelse med Regjeringens budsjettkonferanse. Det er vi selvsagt fornøyd med. 

Tor Levin Hofgaard

Vi registrerer dessuten at psykisk helse omtales på mange områder i flere departementer. «Psykisk helse» har fått sin naturlige plass innenfor områder som arbeidsliv, skole, tannhelse, rehabilitering og folkehelse. Det vitner om at regjeringen har forstått viktigheten av prinsippet «psykisk helse i alt vi gjør».

Savner konkrete grep

De siste årene har regjeringen vedtatt en rekke strategier og planer for psykisk helse, som Psykologforeningen har stilt seg positive til. Blant annet Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) , og den varslede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Ambisjonene er gode og bør følges opp gjennom stortingsperioden.

Men vi savner mer konkrete grep, mer konkrete økonomiske løfter, tydeligere prioriteringer. Selv om enkelte tiltak kan tilskrives planene, uteblir etter Psykologforeningens oppfatning en tydelig startpakke.  I innspillene vi vil legge fram for helse- og omsorgskomiteen 17. oktober, etterlyser vi nettopp dette.

Pakkeforløp

Vi har også vanskelig for å se hvordan etablering av pakkeforløp skal kunne finne sted uten friske midler.

Pakkeforløp innebærer nye måter å jobbe på. De krever vesentlig innsats både når det gjelder tid, ressurser og kompetanseutvikling.

"

Vi har vanskelig for å se hvordan etablering av pakkeforløp skal kunne finne sted uten friske midler

"

Det er vanskelig å forstå hvordan Regjeringen tenker seg at dette skal gjennomføres uten at det tilføres mer penger til helseforetakene.

Det fins flere gode signaler i Statsbudsjettet for 2019 for oss som er brenner for psykisk helse-feltet. Men det fins også konturløse områder der det er vanskelig å få øye på hva Regjeringen egentlig vil.

Det er vår oppgave å bidra til å løfte disse områdene fram i lyset.

Økninger i budsjettforslaget kontra saldert budsjett for 2018

Innenfor Helse- og omsorgsdepartementet foreslås samlet om lag 12,7 mrd. kroner, eller 6,4 pst., mer enn i saldert budsjett 2018. Bevilgningsforslaget skal gi rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,7 pst. neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2018. 

• Aktivitetsvekst sykehus 1350 mill. kroner, som skal øke aktiviteten med 1,7 pst.
• Opptrappingsplan for rus 281 mill. kroner, hvorav 250 mill. kroner er begrunnet innenfor frie inntekter til kommunene.

• Det settes av tilsammen 181 millioner kroner til tiltak for å bekjempe barnefattigdom.
  • For lavinntektsfamilier settes det av 46 millioner til gratis kjernetid i barnehage for toåringer
  • 60 millioner skal styrke bostøtteordningen
  • om lag 40 millioner går til områdesatsing
  • 20 millioner til pilotprosjekt for deltagelse i fritidsaktiviteter
  • 5 millioner til ferietiltak i regi av Røde Kors og Den Norske Turistforening. 

• 125 millioner kroner settes av for å styrke gjennomføringen av Navs inkluderingsdugnad, som skal hjelpe til å få flere mennesker ut i arbeid. Innsatsen skal vil blant annet kombinere helse- og arbeidsrettet oppfølging, særlig for personer med psykiske helse- og/eller rusproblemer.
• Det blir 17 millioner mer i 2019 sammenlignet med i år til kampen mot mobbing. Ekstramidlene skal sørge for raskere saksbehandling av mobbesaker.

• Kompletterende tiltak for ELTE-studenter 66 mill. kroner
• Regjeringen foreslår at det skal være en kommunepsykolog i alle norske kommuner og setter av 50 millioner kroner til dette.
• Opptrappingsplan mot vold og overgrep 23 mill. kroner

• Styrking av tilbudet til pasienter med odontofobi 10 mill. kroner
• Program for folkehelsearbeid i kommunene 10 mill. kroner
• Individuell jobbstøtte 5 mill. kroner
• Unge som har fylt 18 år, skal slippe å betale egenandel hos barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og psykiatriske ungdomsteam, 2,5 mill. kroner.