Norsk Psykologforening har innarbeidet i de felles nordiske fagetiske retningslinjer (1) at psykologer skal anvende evidensbaserte metoder i sin praksis. Dette er utdypet i foreningens Prinsipperklæring om evidensbasert praksis (2). Psykologutdanningen skal gi psykologene grunnlag for å gjøre selvstendige vurderinger av den evidens som finnes for en metode/tilnærming, og de er selv ansvarlige for de valg de gjør. Som offentlig helsepersonell skal vi følge behandlingsveiledere og andre dokumenter som utgis av offentlig myndighet. Dersom vi velger andre evidensbaserte metoder, skal det begrunnes i journal.

Psykologer skal som sådan ikke drive ”alternativ behandling” hvis dette alternativet ikke er evidensbasert.

Fra tid til annen opplever vi eksempler på at psykologer ikke forholder seg til prinsippene i erklæringen om evidensbasert praksis. Dette er svært uheldig fordi det bidrar til å svekke pasientsikkerheten, og det kan rammes av forsvarlighetsparagrafen i helsepersonelloven. I tillegg kan bruken av ikke-evidensbaserte metoder underminere anvendelsen av de vitenskaplige metodene når de tas i bruk samtidig. Risikoen er altså tilstede for at de metodene som faktisk har vitenskapelig dokumentert effekt mister sin anvendbarhet fordi de ikke kan skilles fra de som ikke har slik dokumenterbar effekt.

Igjen er taperen pasientene – som får færre valgmuligheter blant reelt dokumenterbare metoder.

Som forening tar vi ansvar for å gjøre noe med dette ved at vi har et kontinuerlig arbeid rettet mot å sikre at Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis kommer til anvendelse hos alle medlemmer i deres arbeid som psykolog. Vi er i tett dialog med universitetene for at dette skal være del av profesjonsutdanningen, og vi gjør dette også til en sentral del av spesialistutdanningene vi tilbyr. I tillegg er det viktig å få formidlet innholdet i prinsipperklæringen, og de konsekvenser denne skal få for praksis, til de som allerede er spesialister. Vi ser derfor på måter å sikre at dette integreres som et element innen vedlikeholdekravene innen spesialiteten. Vi mener dette vil bidra til å redusere antallet psykologer som velger å anvende ikke-evidensbaserte metoder i sin praksis, og dermed øke pasientsikkerheten.

Det er for øvrig Statens Helsetilsyn som har til oppgave å sikre at psykologer og annet helsepersonell følger loven og gir forsvarlig behandling. Tilsynet kan på selvstendig grunnlag gå inn å drive tilsyn, eller de kan gjøre det med utgangspunkt i henvendelser fra enkeltpasienter eller andre. I tillegg kan psykologer som driver avvikende praksis, klages inn til Psykologforeningens Fagetiske Råd. Dette er et selvstendig organ som vurderer om brudd på fagetiske prinsipper har forekommet. Innklaging til Fagetisk råd kan skje av alle, både pasienter og andre som mener at psykologer bryter med fagetikken i sin praksis.

Norsk Psykologforening mener at mennesker som har en fysisk eller psykisk lidelse bør oppsøke autorisert helsepersonell for å få den hjelpen de ønsker. Dette gir dem rettigheter i lovverket, det gir dem beskyttelse og det sikrer at det finnes gode klageinstanser.

Kursene i tankefeltterapi er ikke lenger godkjent som spesialistkurs eller vedlikeholdskurs i Norsk Psykologforening. Dette er fordi vi ikke finner at de svarer til kravene i prinsipperklæringen om evidensbasert praksis. At de har vært godkjent tidligere skyldes en rutinesvikt i vårt system. Vi har nå iverksatt en gjennomgang av våre rutiner for kvalitetssikring av søknader om godkjenning av kurs. Dette gjør vi for å sikre at kurs i metoder uten vitenskapelig dokumentasjon for sine forklaringsmekanismer, ikke blir godkjent i fremtiden.
Referanser:

1. Fagetiske retningslinjer
2. Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis