Arbeidsforskningsinstituttet og SINTEF så i løpet av 2012 nærmere på hvordan de ulike modellene for organisering av kommunepsykolog virker inn på samhandling, innhold og tilgjengelighet til psykisk helsehjelp. Kommunepsykologene er blitt intervjuet. I tillegg har aktører som leder og styrer kommunene (helse- og sosialsjef, enhetsledere, kommuneoverlege, fastlege, ansatte ved helsestasjon etc) kommet til orde i åtte utvalgte kommuner.

19.november ble resultatene presentert under Psykologforeningens nasjonale samling for kommunepsykologer på Gardermoen.

Økt oppmerksomhet

Ingebjørg Skarpaas.

AFI-forsker Ingebjørg Skarpaas sier kommunepsykologene jevnt over er blitt godt mottatt.  De har bidratt til å øke tilgjengeligheten til psykiske helsetjenester i kommunene, og de utfører oppgaver som kommunene ellers ikke ville ha tatt tak i. Oppfølging av personer som ble traumatisert etter katastrofer som tsunamien i Stillehavet og 22. juli-terroren blir fremhevet som eksempler.

- Det er også en klar holdning om at kommunepsykolog-satsingen har gitt en kjærkommen anledning til å opprettholde den politiske oppmerksomheten om psykisk helsefeltet etter utfasingen av Opptrappingsplanen i 2008, opplyser Skarpaas.

Tverrfaglighet og veiledning

Økt tverrfaglighet og mer veiledning av andre yrkesgrupper er blant effektene som blir fremhevet i de åtte kommunene som har blitt undersøkt. Psykologene uttrykker selv ønske om å jobbe mer med folkehelsearbeid

Kommunene ble valgt ut fordi de er representative for de fire modellene som har lagt rammene for utprøvingen:

1. Samlokalisering av psykologer og fastleger i kommunene
2. Psykologer i kommunale enheter for psykisk helsearbeid
3. Psykologer på helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
4. Psykologer i familiesentre/ familiens hus.

Mer samarbeid

SINTEF fant at modell-psykologene samarbeider vesentlig mer enn øvrige psykologer. De vanligste samarbeidspartnerne er fastleger, helsestasjon, enhet for psykisk helse og familiens hus, som følge av samlokaliseringen. Øvrige psykologer samarbeider mer med NAV, kommunalt/spesialisert rusarbeid ogsomatiske sykehusavdelinger

Bare et fåtall av kommunene opererer med ventetid og henvisning. Familiesentermodellen har kortest ventetid. Kvaliteten på og tilgjengeligheten til tjenestene ble styrket som følge av ansettelsen av kommunepsykolog.

Autonomi

Stor autonomi og en kjærkommen anledning til å se psykiske helseproblemer i en kontekstuell sammenheng, er blant de viktigste fordelene kommunepsykologene fremhever ved sin egen arbeidssituasjon.

Skarpaas opplyser at det oppleves som et stort pluss for mange av kommunepsykologene at de får komme inn før problemutviklingen har nådd så langt at diagnostisering er aktuelt.

- Psykologer som har vært vant til de institusjonelle rammene i andrelinjetjenesten, synes det er befriende å kunne komme inn i familien, på skolen og andre arenaer i nærmiljøet og jobbe forebyggende, opplyser hun.

Legene splittet

Skarpaas ser også utfordringer. Blant annet er legene splittet i synet på hva de ønsker å bruke kommunepsykologen til. Utover at flere psykologer er samlokalisert med fastleger, er fastlegene lite  integrert i øvrig helsetjeneste i kommunen.

Hun sier også det er mye å gå på når det gjelder samarbeid med andrelinjetjenesten.

- Det ideelle er jo om kommunepsykologen kan fungere som en bro til andrelinjetjenesten i de tilfellene der det er nødvendig. Og det fins gode eksempler på at dette skjer, i form av mer kvalifiserte henvisninger og utredninger i samarbeid med fastlegen, men her er det mye å gå på, sier hun.