Det psykoanalytiske perspektivet blir innledningsvis skissert av gjesteredaktørene Anders Flækøy Landmark, Line Indrevoll Stänicke og Erik Stänicke. De mener særlig to spørsmål er sentrale:

1. Hvilken mening, bevisst eller ubevisst, har personens atferd, tanker og følelser?
2. Hva er den psykologiske drivkraften – motivasjonen – bak personens atferd, tanker og følelser?

Diagnose alene er utilstrekkelig

De påpeker at fra en psykoanalytisk synsvinkel, er ikke en diagnose alene et tilstrekkelig utgangspunkt for valg av behandling.

«Diagnoser dreier seg om de manifeste og observerbare atferdstrekkene, og favner ikke de underliggende prosessene og strukturene – det såkalte latente – som antas å produsere og vedlikeholde barnets eller den voksnes vansker», skriver de, og argumenterer for hvorfor man også må ta utgangspunkt i personens egen subjektive virkelighetsoppfattelse og relasjonshistorie.

"

Psykodynamisk terapi innfrir de strengeste krav til evidens

"

I den vitenskapelige artikkelen «Effekten av psykodynamisk psykoterapi» (PDT) gjør førsteamanuensis Helen Amundsen Nissen-Lie (UiO) opp status i kunnskapsfeltet. I ingressen slår hun fast at «Psykodynamisk terapi innfrir de strengeste krav til evidens». Hun er imidlertid snar til å påpeke at vi også trenger mer kunnskap om hvordan fellesfaktorer og terapispesifikke intervensjoner samvirker i psykoterapi.

• Bestill abonnement på Tidsskrift for Norsk psykologforening eller utgaver for løssalg

Nissen-Lie redegjør for evidensgrunnlaget for PDT ved spesifikke lidelser som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, rusavhengighet etc. og for forholdet mellom fellesfaktorer og spesifikke faktorer i psykoterapi. PDT har i flere undersøkelser vist evidens ut fra de strengeste kriterier. Ved enkelte tilstander (og blandingstilstander) og type pasienter synes PDT å være særlig egnet.

Historiske artikler

Temanummeret bringer til torgs tre historiske artikler:

• Svein Haugsgjerds «Psykoanalytisk perspektiv på psykoser»,
• Jon Sletvolds «Tre linjer i psykoanalysens utvikling» og
• «Psykoanalysens inntog i norsk psykologi og psykiatri» av Per Anthi og Erik Stänicke.

Den siste artikkelen beskriver hvordan klinisk psykologi og psykiatri i Norge har hatt en mer tydelig psykodynamisk profil sammenlignet med andre nordiske land.

Norsk Psykoanalytisk Forening ble sterkt påvirket av ideene til Otto Fenichel og Wilhelm Reich, som flyktet fra nazistene, til Norge. Forfatterne skriver: «Foreningens nære forhold til Reich og Fenichel, og deres bestrebelser på å forene et marxistisk tenkesett med psykoanalytisk teori, bidro til at foreningen ble ekskludert fra IPA (International Psychoanalytic Association)». Den norske avdelingen ble ikke tatt inn igjen formelt før i 1975. 

Den norske karakteranalytiske tradisjonen lever videre, og Kenneth Fosse Jørgensen bidrar med den teoriutviklende og klinisk relevante artikkelen «Karakteren - Selvets relasjonelt tilgjengelige og erfaringsnære utside».

På NÅ-intervju-plass kan du lese om ISTDP-terapeuten Jonas Sharma Bakkevig,

Juniutgaven er resultatet av to års planlegging. I denne perioden har stofftilgangen vært såpass stor at det er duket for et «bind to» allerede i september.