Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP) står bak brosjyren som er en revidert utgave av «Samvær 0-3 år» fra 2014.

Styreleder i FOSAP, Bodil Solheim, sier anbefalingene i brosjyren forutsetter at foreldrene har grunnleg­gende tillit og respekt for hverandre, og støtter opp under barnets for­hold til den andre og dennes familie.

Kontakt med begge foreldre

Den nye brosjyren er tydeligere på viktigheten av god og jevn kontakt med begge foreldre, uansett barnets alder, og den:

• Anbefaler samvær flere ganger i uken i første og andre halvår
• Nevner alenetid med samværsforelderen som viktig for kontaktetablering.
• Åpner for overnatting hver uke fra tredje halvår, ikke bare annenhver.
• Åpner for kortere samvær i tillegg til overnatting i fjerde halvår
• Tydeliggjør at det for mange barn kan være aktuelt med like mye/tilnærmet like mye tid med begge foreldre fra treårsalder.

Videreføring av kontakt

– Våre vurderinger er i hovedsak en gene­rell veiledning til foreldre som ikke lever sammen når barnet blir født, eller går fra hverandre uten at begge foreldre har blitt kjent og etablert et forhold til bar­net. I tilfeller der begge foreldre har etablert en relasjon til barnet før bruddet, anbefales det at kontakten hver av foreldrene hadde til barnet, blir videreført etter bruddet i den grad det er mulig, understreker Solheim.

Ingen fasit

Hun sier det vanligvis vil være bra for barnet å motta omsorg fra begge for­eldre, og at det bør være hyppige samvær med den av foreldrene barnet ikke overnatter mest hos.

Det finnes imidlertid ingen fasit som passer for alle. Det vil alltid være nødvendig å gjøre en særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle:

– Hvor omfattende samværet skal være, avhenger av hvor godt barnet og samværsforelderen kjenner hverandre, egenskaper hos barnet og foreldrene, og samarbeidsklimaet, sier Solheim.

Hun understreker at det ikke finnes forskning som gir noe klart og entydig svar på hva som er den beste løsningen for barn i denne situasjonen.

– Det finnes imidlertid mye litteratur som understøtter viktigheten av et barns kontakt med begge foreldre, også fra de er helt små, sier hun. 

Alderstilpassete råd

I brosjyren gis råd tilpasset barnets alder. Rådene forutsetter at begge foreldre og barnet fungerer innen­for normalvariasjonen. Solheim sier at aldersavgrensningene ikke må betraktes som absolutte. Hun understreker at tidspunktet for når det vil være riktig å trappe opp samværene, vil variere fra barn til barn. 

0 - 6 MÅNEDER: Regelmessige, hyppige, korte samvær - for eksempel flere ganger hver uke - i tilknytning til barnets hjem og nærmiljø, med hovedomsorgspersonen tilgjenge­lig eller i nærheten. Det er viktig at begge for­eldre deltar i barnets daglige rutiner knyttet til måltider, stell og legging av barnet. For å fremme tilknytningen mel­lom barnet og samværsforelderen, bør det legges til rette for at samværsfore­lderen også får mulighet til å være noe alene med barnet.

6 - 12 MÅNEDER: Hyppige og regelmessige samvær over flere timer for eksempel flere ganger i uken, i eller utenfor barnets hjem. Hvis den geografiske avstanden ikke er for stor og reisetiden for lang, er det fint om barnet i denne perioden også kan bli kjent med samværsforeldrens hjem. Dersom barnet finner seg fint til rette i samværsforelderens hjem, og det ikke er forstyrrende i forhold til barnets rutiner i forhold til amming, går det an å forsøke også enkelte overnattinger der.

Det er vik­tig å være oppmerksom på at mange barn i en periode rundt ett-årsalder kan reagere sterkere på fravær fra hovedomsorgs­personen og på kommunikasjon med ukjente eller lite kjente mennesker, uten at dette er tegn på at noe er galt.

Det er viktig å ta hensyn til barnet i slike situasjoner, spesielt i over­leveringssituasjoner, som kan kreve litt ekstra tid.

12 - 18 MÅNEDER: I denne perioden kan en prøve ut over­natting for eksempel hver eller annen­hver uke. I den mellomliggende tiden bør det være hyppige samvær. I denne perio­den begynner de fleste barn i barnehage. Det øker den samlede belastningen på barnets kapasitet til å venne seg til fravær fra hovedomsorgspersonen. For noen barn er dette ukomplisert, mens andre trenger litt mer tid.

18 - 24 MÅNEDER: Dersom forholdene ligger til rette for det, vil de fleste barn nå være bekvemme med overnatting hver uke, eventuelt i tillegg til noen kortere samvær.

Dersom noen av samværene legges til hverdager, gir det samværsforelderen mulighet til å gjøre seg godt kjent med henting og le­vering i barnehage. Nå vil de fleste barn huske godt og lettere formidle seg. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at det vil være store individuelle for­skjeller i om barn trives med å sove et annet sted enn det er vant til, og hvor lett de mestrer endringer.

2 - 3 ÅR: I denne perioden kan en forsøke over­nattinger flere netter etter hverandre, for eksempel hver annen helg og i ferier, i tillegg til noe midtukesamvær.

Brosjyren vurderer også samværsordninger for barn etter treårsalder. Den lister dessuten opp faktorer som tilsier at det er rimelig å vurdere enten mer eller mindre samvær.