– Økt innflytelse fordrer ydmykhet
01. november 2017
– Vi har fått mye makt med årene. Vi skal forvalte ansvaret vårt med ydmykhet. Vi skal samarbeide med mange andre yrkesgrupper.
Visepresident i Psykologforeningen, Heidi Tessand, var tydelig da hun åpnet Psykologforeningens lederkonferanse for 2017. Hun tok utgangspunkt i lovvedtaket 9. juni om at det skal være psykologkompetanse tilgjengelig i alle kommuner fra 2020.
Loven sier hvilken helsefaglig kompetanse kommunene skal tilby. Psykologtjenester er altså ett av kravene. Tessand mener loven kan utgjøre en viktig forskjell både for enkeltindivider og samfunnet som helhet.
– Lovvedtaket innebærer økt innflytelse. Det er en innflytelse vi skal ta godt vare på. Vi skal bidra der folk lever sine liv; i familiene, i barnehagen, på skolen og på fritidsarenaene. Samarbeidet med andre faggrupper blir sentralt, sa Tessand.
Én dør inn
Ett av Psykologforeningens budskap under årets valgkamp var at det bør være «én dør inn» til et teambasert hjelpeapparat for at ikke psykiske helseproblemer skal få tid til å utvikle seg til noe alvorligere og bidra til køer i spesialisthelsetjenesten.
Tessand gjentok budskapet da hun 30. oktober stod ansikt til ansikt med medlemmene av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for å formidle Psykologforeningens kommentarer til årets statsbudsjett. Hun etterlyste en kraftpakke for forebygging av psykiske helseplager. «En kraftpakke som står i forhold til Stortingets gode intensjoner og store ambisjoner om å satse på forebygging av psykiske helseplager.»
«Den kraftpakken ser vi ikke i det foreløpige forslaget», påpekte Tessand overfor helsepolitikerne.
Psykologforeningens årlige lederkonferanse samler drøye av 100 av lederne i foreningens lokallag og utvalg og er et årvisst politisk verksted for representanter for foreningens medlemmer.
Sosial utjevning
Et sentralt tema under årets konferanse vi være handlingsplanen for hovedsatsingsområdet for landsmøteperioden 2016-19. På foreningens sentralstyremøte i juni ble utjevning av sosiale forskjeller gjort til rettesnor for foreningens hovedsatsingsområde: forebygging for barn og unge. Uavhengig av hvilke innsatsområder som prioriteres, vil det altså være et overordnet mål at innsatsen stimulerer til å redusere sosiale forskjeller i Norge.
Bakteppet er tydelig:
- Fattigdom er en av faktorene som sterkest predikerer psykiske helseproblemer.
- Den viktigste årsaken til at unge mennesker blir uføretrygdet er psykiske problemer.
- Antall uføre mellom 20 og 29 år er doblet på ti år.
- Nesten halvpartene av utgiftene til langtidssykefravær skyldes psykiske problemer.
- Tidlig innsats lønner seg
Du vil kanskje også lese
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Helsepolitisk barometer 2019
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Hvordan bidrar samfunnspsykologer til å skape et bedre samfunn? Om Book of Mormon, «generasjon prestasjon» og Guds død.
Budsjettkommentar
Vi er glade for tilleggsbevilgningen til psykologer i kommunene, men statsbudsjettet for 2019 er først og fremst nøytralt og viderefører etablerte satsinger. Vi ser få tydelige prioriteringer.