For første gang tilbyr Psykologforeningen en spesialitet i klinisk helsepsykologi . Foreningen planlegger å starte med obligatoriske kurs til spesialiteten i løpet av høsten 2022.

– Jeg er veldig glad for at vi snart kan tilby helsevesenet flere psykologer med god kompetanse på klinisk helsepsykologi, sier Borrik Schjødt, leder av fagutvalget for klinisk helsepsykologi i Psykologforeningen.

– Vi får stadig mer kunnskap om sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse, og det er så viktig at psykologer er godt kjent med denne kunnskapen.

Kropp og sinn henger sammen på flere måter:

• Du har større risiko for å dø av hjerteinfarkt om du har ubehandlet angst.
• Mange som sliter med langvarige sykdommer, enten det er kreft eller ryggsmerter, har dårligere livskvalitet.
• Mange med alvorlige psykiske plager har uoppdagete fysiske plager.

Samarbeider med leger

En spesialist i klinisk helsepsykologi kan altså både hjelpe pasienter med fysiske sykdommer med å få bedre livskvalitet og forebygge og oppdage kroppslige konsekvenser av psykiske plager.

Schjødt har jobbet i 20 år for å få til en spesialitet i klinisk helsepsykologi.

– Vi foreslo det allerede i 2004, sier han.

Men det var først i november 2019 at Psykologforeningens landsmøte bestemte at Psykologforeningen skulle opprette spesialiteten.

Fagutvalget i klinisk helsepsykologi har siden den gang jobbet med å utvikle målbeskrivelse og utfyllende bestemmelser for spesialiteten. Nå er de ferdige, og kravene til praksis ble godkjent av sentralstyret i Psykologforeningen 7. februar 2022.

I løpet av spesialiseringen lærer du blant annet om stressreaksjoner og andre kroppslige symptomer på psykiske plager, om immunforsvaret og noe om hvordan ulike medisiner virker.

Du får også innblikk i den somatiske delen av helsevesenet, med samarbeid med leger og andre arbeidsmåter enn psykologer gjerne er vant til.

– Et paradigmeskifte i medisinen

Schjødt opplever at det har blitt mer oppmerksomhet om det å jobbe med kropp og sinn samtidig.

– Da jeg startet på smerteklinikken for 30 år siden, var det nærmest en kuriositet. Mens i dag opplever jeg at medisinere respekterer det jeg driver med, spør meg om råd og lytter til meg, sier psykologen som har fordypet seg i helsepsykologi gjennom kurs i andre land.

Han mener spesialistene i klinisk helsepsykologi er del av et paradigmeskifte i medisinen.

– I stedet for å kurere, vil helsepersonell nå sette kroppen i stand til selv å håndtere sykdom. For eksempel er det blitt et større fokus på å trene seg frisk fra ryggplager og utnytte kroppens eget immunforsvar i kreftbehandling. Vi psykologer har en viktig rolle i dette.

– Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk, men jeg har stor tro på at vi kan støtte og motivere folk til å bruke kroppen på en sånn måte at de friskner til, får bedre funksjon og bedre livskvalitet.