Sjelden har en utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening veid mer. Slik blir det når redaksjonen er ute med sitt andre nummer der psykoanalysen styrer innholdet, denne gangen under samleoverskriften Psykoanalysen i dag – Arbeid med det irrasjonelle.  Igjen er det gjesteredaktørene Anders Flækøy Landmark, Line Indrevoll Stänicke og Erik Stänicke som holder i roret. 

Men aller først i septemberutgaven: I oppløpet til 12. september, datoen da pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge rulles ut, oppsummerer prosjektleder Gitte Huus i Helsedirektoratet resultatet: Det blir ingen blåkopi av danskepakkene. Hun sier det under henvisning til at broderfolket i sør ikke overbeviste fagmiljøet i Norge med sin måte å organisere pakkeforløpene på. I 2016 var Psykologforeningen og Legeforeningen på studiebesøk i København.  I ettertid ble danskepakkene blant annet kritisert for ikke å være i nærheten av den fleksibiliteten som man må kunne forvente innenfor rammene av «pasientens helsetjeneste».

Pakkene som nå lanseres i Norge, skal være mindre hard i kantene, og kjennetegnes blant annet ved at:

• Utredningen og behandling er gjort til ett forløp.
• Det skal ta maks seks uker fra første møte i spesialisthelsetjenesten til pasienten er ferdig utredet.
• Det skal utpekes en forløpskoordinator, både i førstelinjen og andrelinjen. Koordinatorene skal sikre helhetlig oppfølging med utgangspunkt i pasientens ressurser og behov.

Når det gjelder pakkeforløpene for barn og unge, har svenskene vært inspirasjonskilde. De har laget en behandlingsveileder som gir diagnosespesifikke behandlingsanbefalinger. I Norge utarbeider nå regionssenter for barn- og unges psykiske helse (R-BUP) en elektronisk håndbok inspirert av den svenske veilederen.

Behandlerautonomi

Så er spørsmålet: Hvor reell blir behandlerens autonomi hvis den elektroniske veilederen er for hard på pedalen i sine anbefalinger?

– Behandleren og pasienten må sammen finne ut hva som er best i hvert enkelt tilfelle. For noen pasienter kan kanskje andre metoder enn forskningen anbefaler, være mest nyttig. Dette åpner pakkeforløpene for, og her har vi sterk tillit til behandlerne, sier Gitte Huus, som er blitt intervjuet av journalist Per Olav Solberg.

Psykologspesialist og filosof Vigdis Wie Torsteinsson mener pakkeforløpene vil føre til bedre og mer kvalifisert behandling. Torsteinsson, som jobber med spiseforstyrrelser, var opprinnelig en av skeptikerne, ikke minst med bakgrunn i debatten knyttet til de danske pakkeforløpene. I dag tror hun at pakkeforløp vil bidra til at fagmiljøet jobber mer kunnskapsbasert.

• Gå til Psykologforeningens sider om pakkeforløp

Kunnskapsbasert arbeid

– Spiseforstyrrelser kan være en livstruende tilstand, og vi må være forpliktet til å bruke den beste faglige kompetansen i møtet med pasientene og deres familier, sier hun.

Men fortsatt henger skepsisen igjen enkelte steder. Hva med lekens plass i psykoterapi med barn? I psykoanalytisk barneterapi er leken selve grunnmuren. Har den plass i pakkeforløpenes tid? spør blant andre psykoanalytiker Lise Bruusgaard.

Dessuten

• Siri Erika Gullestad (UiO) forsøker i den vitenskapelige artikkelen Seksualitet i et psykoanalytisk perspektiv – Et forsvar for drift  og begjær, å forklare hvordan klassiske driftstenkningen kan hjelpe oss med å forstå pasienters seksuelle vansker.
• Anders Zachrisson har skrevet fagessay om dynamisk psykoterapi med ungdom og illustrerer hvordan metoden kan tilpasses pasienten ved hjelp av en grafisk modell.
• Hanne Strømme (UiO) beskriver hvordan ubevisste samspillsmønstre påvirker samspillet mellom veileder og student.
• Anders Landmark (Bup Vest, Diakonhjemmet sykehus) skriver om betydningen av skam hos pasienter i essayet Skam – Psykoterapi og frihet
• Per Are Løke skriver om hvordan psykoanalysen kan gi ungdommer det nødvendige rommet til å utforske egne genuine livshistorier.