Per Halvorsen
03. september 2018 (endret 11. september 2018)
Idet pakkeforløpene for psykisk helsevern for barn og unge inntar spesialisthelsetjenesten, kan det virke som de stiveste skuldrene har senket seg i fagmiljøene.
Sjelden har en utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening veid mer. Slik blir det når redaksjonen er ute med sitt andre nummer der psykoanalysen styrer innholdet, denne gangen under samleoverskriften Psykoanalysen i dag – Arbeid med det irrasjonelle. Igjen er det gjesteredaktørene Anders Flækøy Landmark, Line Indrevoll Stänicke og Erik Stänicke som holder i roret.
Men aller først i septemberutgaven: I oppløpet til 12. september, datoen da pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge rulles ut, oppsummerer prosjektleder Gitte Huus i Helsedirektoratet resultatet: Det blir ingen blåkopi av danskepakkene. Hun sier det under henvisning til at broderfolket i sør ikke overbeviste fagmiljøet i Norge med sin måte å organisere pakkeforløpene på. I 2016 var Psykologforeningen og Legeforeningen på studiebesøk i København. I ettertid ble danskepakkene blant annet kritisert for ikke å være i nærheten av den fleksibiliteten som man må kunne forvente innenfor rammene av «pasientens helsetjeneste».
Pakkene som nå lanseres i Norge, skal være mindre hard i kantene, og kjennetegnes blant annet ved at:
Når det gjelder pakkeforløpene for barn og unge, har svenskene vært inspirasjonskilde. De har laget en behandlingsveileder som gir diagnosespesifikke behandlingsanbefalinger. I Norge utarbeider nå regionssenter for barn- og unges psykiske helse (R-BUP) en elektronisk håndbok inspirert av den svenske veilederen.
Så er spørsmålet: Hvor reell blir behandlerens autonomi hvis den elektroniske veilederen er for hard på pedalen i sine anbefalinger?
– Behandleren og pasienten må sammen finne ut hva som er best i hvert enkelt tilfelle. For noen pasienter kan kanskje andre metoder enn forskningen anbefaler, være mest nyttig. Dette åpner pakkeforløpene for, og her har vi sterk tillit til behandlerne, sier Gitte Huus, som er blitt intervjuet av journalist Per Olav Solberg.
Psykologspesialist og filosof Vigdis Wie Torsteinsson mener pakkeforløpene vil føre til bedre og mer kvalifisert behandling. Torsteinsson, som jobber med spiseforstyrrelser, var opprinnelig en av skeptikerne, ikke minst med bakgrunn i debatten knyttet til de danske pakkeforløpene. I dag tror hun at pakkeforløp vil bidra til at fagmiljøet jobber mer kunnskapsbasert.
– Spiseforstyrrelser kan være en livstruende tilstand, og vi må være forpliktet til å bruke den beste faglige kompetansen i møtet med pasientene og deres familier, sier hun.
Men fortsatt henger skepsisen igjen enkelte steder. Hva med lekens plass i psykoterapi med barn? I psykoanalytisk barneterapi er leken selve grunnmuren. Har den plass i pakkeforløpenes tid? spør blant andre psykoanalytiker Lise Bruusgaard.
Psykologer kan avdekke behov for behandling etter en rusmiddeloverdose, mener Psykologforeningen i en høring om rusbehandling.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
– Ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i februarutgaven av Psykologtidsskriftet.
Psykisk helse i distriktene er ikke like høyt prioritert som i de store byene, sier Malin Fors i årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Mer moderne, mer aktuell, mer brukervennlig, men fortsatt Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Emneord: Tidsskriftet
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.