Per Halvorsen
11. april 2018 (endret 19. april 2018)
Ambassadør Karsten Klepsvik
God tilgang til psykisk helsehjelp, skepsis til institusjonalisering. Slik lød gjennomgangsmelodien da Norge utvekslet erfaringer med baltiske land om frivillige organisasjoners bidrag til å utvikle psykiske helsetjenester.
Med støtte fra Nordisk råd var frivillige organisasjoner i Litauen vertskap for konferansen Mental health policy: Looking for synergies betwen governments and civil society 10. april.
Norges ambassadør til Litauen, Karsten Klepsvik, viste til en generell opplevelse av psykiske helsetjenester som ineffektive og for dominert av institusjonstenkning.
– Vi trenger endringer i behandlingsfilosofien fra institusjonalisering til økende grad av tilgjengelighet. Økt tilgjengelighet vil ikke minst gagne lavinntektsgrupper, sa han i sitt åpningsforedrag.
Klepsviks beskrivelse er langt på vei i råd med den norske utviklingen på psykisk helse-området.
"Samfunnets interesser står over profesjonsinteresser
"
Ole Tunold
Psykologforeningens generalsekretær, Ole Tunold, redegjorde for foreningens mangeårige arbeid for å få lovfestet at kommunene skal tilby psykologtjenester. Lovfestingen ble vedtatt 9. juni 2017 og er ifølge foreningen en av de viktige byggesteinene i arbeidet for å utvikle psykiske helsetjenester med lav terskel der folk bor.
– Vårt hovedanliggende har hele veien vært å bidra til bedre helsetjenester i tråd med Psykologforeningens samfunnsoppdrag. Samfunnets interesser står over profesjonsinteresser, sa Tunold.
Tydeligst i sin kritikk av rådende behandlingsregimer var Dainius Puras, den litauiske psykiatriprofessoren som jobber som FNs spesialrapportør for helse.
Puras har utpekt «psykisk helse» som tema han vil rette særlig oppmerksomhet mot i sitt oppdrag i regi av Verdens helseorganisasjon. Spesialrapportøren jobber uavhengig av nasjonalstatene og har stor frihet til selv å sette dagsordenen.
"Du forbedrer ikke menneskelige relasjoner med medikamenter og tvang
"
Dainius Puras
Puras, som har hele verden som nedslagsfelt og kan oppleve sterk kritikk fra landene han påpeker mangler hos i sine rapporter, mener den biologiske behandlingsmodellen taper terreng. Han hevder det er en naturlig følge av kunnskapsutviklingen som viser at psykiske helsehjelp først og fremst handler om å legge til rette for gode menneskelige relasjoner framfor å jakte på biologiske markører.
– Du forbedrer ikke menneskelige relasjoner med medikamenter og tvang, sa Puras og stilte spørsmål ved behovet for særlover som hjemler tvang overfor mennesker med psykiske helseproblemer.
Han sier han opplever at fagmiljøene i økende grad oppvurderer erfaringskompetanse og samarbeid med brukerne på bekostning av paternalismen han mener fortsatt er rådende innenfor tradisjonell psykiatri.
– Utvalget har forstått at det viktigste for å redusere tvang og samtidig forebygge alvorlige hendelser, er å styrke behandlingstilbudene, sier vår visepresident for fag og profesjon.
Helsedirektoratet har utviklet et nytt kurs for å hjelpe med vurdering av samtykkekompetanse.
På døgnposten på DPS Nedre Romerike er ikke behandling i psykisk helsevern ensbetydende med medisinering. Det har fått følger for samhandlingen med pasientene.
Ved Haugaland og Karmøy DPS er Akutt ambulant team (AAT) med psykologer i front en nøkkelfaktor for å tenke alternativer til tvang.
Psykolog, lege, sykepleier eller støttespiller: Støtt oppropet for helsehjelp til papirløse. La oss få gjøre jobben vår - gi helsehjelp til dem som trenger det.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Emneord: førstelinjen , menneskerettigheter , tvang
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.