07. juni 2017 (endret 09. juni 2017)
Fagdirektør ved Bergensklinikkene, Kari Lossius, synes det er absurd at det stilles høyere krav til ruspasienter enn til andre typer pasienter i psykisk helsefeltet.
Lossius blir intervjuet i juniutgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening der hovedtema er ruspolitikk. Lossius mener at det har vært opp og avgjort lenge i rusfeltet at avkriminalisering er veien å gå - og at politikerne endelig kommer etter. Fagfolk foretar for ofte et uheldig skille mellom rus og psykiske lidelser, mener hun.
Psykologtidsskriftets sjefredaktør, Bjørnar Olsen, har fulgt et gateteam som jobber med rusmisbrukere i Lisboa, hovedstaden i landet som har legalisert brukerdoser med narkotika, og som er blitt et hvalfartsted både for fagfolk og helsepolitikere som søker nye inspirasjon i narkotikapolitikken.
Også presidenten i Psykologforeningen, Tor Levin Hofgaard, har vært i Portugal og besøkt helsemyndigheter og rusintitusjoner. Han ønsker en utredning i retning avkriminalisering velkommen, slik flere politiske partier allerede har bebudet. «Vi må spørre oss selv om vi har lyktes i «krigen mot narkotika». Hvis svaret er nei: Hva kan vi gjøre annerledes», spør Hofgaard i kommentaren Veivalg i ruspolitikken .
Mindfulness og psykosebehandling: I en vitenskapelig artikkel gjennomgår forfatterne en rekke studier der man har sett på virkningene av mindfulnessøvelser som en del av psykosebehandlingen. Forfatterne ville finne ut om det var dokumentert om slike intervensjoner kunne ha skadelig effekt - det fant de ikke. De fant at intervensjonene kunne gi symptomlette. Det er imidlertid stor variasjon i hva som ligger i mindfulness-begrepet, noe som begrenser generaliserbarheten av funnene.
Trygghetssirkelen i DPS: Ved Solli distriktspsykiatriske senter får klienter som også er foreldre, tilbud om opplæring i Powells trygghetssirkel. Tanken bak tiltaket er at det kan forebygge at psykiske problemer hos foreldre forplanter seg videre til neste generasjon.
Gruppeprosesser: Organisasjonspsykolog Knut Ivar Karevold oppsummerer forskning på hvorfor det kan være vanskelig å ta gode beslutninger i grupper - og hva som skal til for å få det til.
Sykeliggjøring: I et lite essay slår Psykologforeningens fagsjef, Andreas Høstmælingen, et slag for sykeliggjøring. Utgangspunktet er vinterens debatt i kjølvannet av psykiater Marianne Mjaalands bok «Tvang og tvil». Mjaaland beskyldte blant andre psykologene for å invadere normaliteten. Høstmælingen stiller seg kritisk til premissene for debatten; forestillingen om at det finnes et objektivt skille mellom sanne og falske sykdommer. Han argumenterer for at det kan være gode grunner til å lage diagnostiske begreper for lidelser som er helt vanlige i et liv. «Ved å bevisst sykeliggjøre normaliteten tydeliggjør man at fellesskapet skal ha et ansvar for å hjelpe deg med det», skriver han.
Les også:
Annet:
Omid V. Ebrahimi gir oss svar om psykisk helse under pandemien og bruker forskerblikket når han møter pasienter på klinikken.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
– Ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i februarutgaven av Psykologtidsskriftet.
Psykisk helse i distriktene er ikke like høyt prioritert som i de store byene, sier Malin Fors i årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Mer moderne, mer aktuell, mer brukervennlig, men fortsatt Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Emneord: forskning
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.