Ljubljana: Forskning tyder på at veiledet praksis er en av de aller mest effektive måtene å tilegne seg deler av psykologifaget på. Men læringsmetoden er fortsatt et stykke unna å være en selvsagt del av europeiske psykologutdanninger.

Utdanningskravene varierer betydelig mellom landene og er i mange tilfeller så lave at de undergraver kvaliteten på psykologtjenester. Et slående eksempel ble gitt i slutten av august under en konferanse i Slovenias hovedstad Ljubljana der et titalls psykologer rapporterte om arbeidet for å oppfylle den europeiske standarden for psykologutdanning:

Bedre tjenester

Polske Beata Kszywosz-Rynkiewicz fortalte at noen institusjoner i hennes hjemland hadde ansatt "psykologer" som bare har tre års utdanning og mangler praktisk erfaring.

Situasjonsbeskrivelser som den fra Polen, er noe av bakgrunnen for opprettelsen av sertifiseringsordningen Europsy . Europsy er drevet fram av Den europeiske sammenslutningen av psykologorganisasjoner (EFPA), og skal bidra til å kvalitetssikre psykologtjenester. Sertifiseringen forutsetter at innehaveren har minst fem års akademisk utdanning pluss ett års veiledet praksis. Det er især det siste elementet flere av de europeiske nasjonene har problemer med å levere.

Les også:

Ingvild Stjernen Tisløvs blogg: Hvordan bli en bedre terapeut?

Lyspunkter

Ingrid Lunt – EuroPsys «founding mother» – ser klare lyspunkter i kjølvannet av innføring av utdanningsstandarden:

Ingrid Lunt

– Vi opplever at EuroPsys kompetansekrav har skapt en ny dynamikk i arbeidet for å høyne utdanningskvaliteten og hvilke kriterier psykologutdanningene i Europa skal vurderes etter. Veiledet praksis er kommet inn som et langt tydeligere element enn før, sier hun.

Det siste mener Lunt er viktig, ikke minst for å skape rom for etiske refleksjon.

– Du kan ikke tilegne deg evnen til etiske refleksjon bare ved å lese etiske retningslinjer. De må kjennes på kroppen i det daglige arbeidet. Med veileder vil man kunne drøfte dilemmaer man før eller siden havner i som kliniker.

Hun understreker at målet ikke er full harmonisering av psykologutdanningene.

– Europsy respekterer mangfold. Det er fullt mulig å ta hensyn til nasjonale forskjeller i arbeidet med å heve utdanningskvaliteten, sier Lunt til psykologforeningen.no.

Super Psiholog

At The 1st Conference on Supervised Practice for Psychologists  blir avholdt Slovenia, er ikke tilfeldig. Slovenia er et av landene som de siste årene har tatt vesentlige skritt for å bygge opp en egen veilederutdanning. Det har blant annet skjedd gjennom prosjektet Super Psiholog der Norsk psykologforening har vært en sentral faglig og økonomisk bidragsyter i tett samarbeid med sin slovenske søsterorganisasjon.

Anja Podlesek

EØS bevilget i 2014 2,5 millioner kroner til prosjektet som nå er avsluttet og har resultert i 25 psykologer med veilederutdanning basert på den norske veiledermodellen.

Fem psykologer med gode forhåndskunnskaper om veiledning har fått ekstra utdanning og veiledning. Disse skal gi veiledning til veiledere, og hensikten har vært at disse senere skal kunne overta veilederutdanningen.

Prosjektleder for det slovenske prosjektet, Anja Podlesek, mener Super Psiholog har løftet bevisstheten om betydning av veiledet praksis i Slovenia som har to millioner innbyggere. Det viktigste nå blir imidlertid å få politisk gjennomslag for å utvikle veilederutdanningen videre.

Podlesek forteller at den slovenske psykologorganisasjonen sammen utdanningsinstitusjonene nå jobber aktivt for å få politikerne til å skjønne at kvalitetssikring av utdanningen er viktig for å utvikle gode pasienttjenester.

– Dette skal vi jobbe med fram mot parlamentsvalget om to år, opplyser hun.

Norske utfordringer

Norges tradisjoner for veiledet praksis omfatter både grunnutdanningen og spesialistutdanningen. I løpet av utdanningen som psykologspesialist – en utdanning de aller fleste psykologer går i gang med rett etter grunnutdanningen –  er du gjennom 240 timer med veiledet praksis i løpet av de fem årene spesialistutdanningen varer. Veiledningen blir som hovedregel betalt av arbeidsgiver.

Eva Danielsen og Per Straumsheim

Eva Danielsen og Per Straumsheim, begge spesialrådgivere i Psykologforeningen og medansvarlige for utviklingen av veilederutdanningen i Slovenia, sier at også den norske veiledningspraksisen har mye å gå på. En undersøkelse fra 2016 viser at norske veiledere har begrenset kunnskap om læringsmålene for spesialistutdanningen de veileder i.

– Veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse blant annet ved å gi korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Utfordringen er gjøre gode vurderinger om psykologens kompetansenivå. På bakgrunn av vurderingene skal veileder og psykolog kunne utforme hensiktsmessige utviklingsplaner. Til slutt må veileder kunne vurdere om psykologen har hatt forventet læringsutbytte av spesialistutdanningen, sier de.

Psykologforeningen vil arrangere kompetansehevende kurs for veiledere i Trondheim , Oslo, Tromsø, Bergen og Stavanger.