18. august 2016 (endret 03. april 2017)
Roger Hagen. Foto: Bjørn Kvaal
Han er hovmester for den årlige buffeten med psykologisk forskning som gir innhold til Psykologikongressen.
I år er menyen mer kontroversiell enn på lenge.
Førsteamanuensis Roger Hagen (47) ved Psykologisk institutt ved NTNU har sittet i ni år i Psykologforeningens forskningspolitiske utvalg (FPU), de siste seks som leder. Han har tatt imot faglige tungvektere som Philip Zimbardo og Noam Chomsky. Det var i 2011 på det som, ifølge ham selv, er en av de aller mest minnerike kongressene noensinne.
Under tittelen «Krig og fred og sånn...» der konflikthåndtering var et sentralt tema, klarte Hagen og Forskningspolitisk utvalg kunststykket å lokke til seg to av psykologifagets fremste nålevende representanter. Kongressen ble arrangert bare uker etter massakrene på Utøya og i Regjeringskvartalet, noe som gjorde tematikken skremmende aktuell.
– På denne kongressen klarte vi å lage en rød tråd, men også å koble psykologien tett til samfunnsdebatten gjennom innslag fra samfunnstopper som Espen Barth Eide og Erik Solheim. Det er på dette nivået vi helst vil være, sier Hagen.
Han medgir at det kan være vanskelig å pakke kongressene inn i en entydig tematisk ramme.
Det skal være noe for alle; både forskere, praktikere og studenter. Da blir det litt «koldtbord». Både svinesteik og sushi: Vær så god og forsyn deg med det du liker best.
"Psykologi som vitenskap er ikke lett å orientere seg i etter at man er ferdig med å studere
"
Hagen er tydelig på Psykologikongressens rolle: Den skal først og fremst bringe impulser til den viktigste målgruppen; psykologer.
– Psykologi som vitenskap er ikke lett å orientere seg i etter at man er ferdig med å studere, sier han.
Han mener det kan være fort gjort å bli opptatt av sin daglige dont. På kongressen kan man imidlertid la seg opplyse, og kanskje bli nysgjerrig på et nytt tema. Arrangøren har mandat til å hanke inn fremragende folk fra hele verden.
– Kanskje tar man med seg nysgjerrigheten hjem etter at kongressen er over. Kanskje blir man stimulert til å ta et kurs, en videreutdanning, og i noen tilfeller finner man grunnlag for å endre egen praksis, sier han.
Det siste tror han imidlertid ikke er så vanlig, og han sier det med det vi antar er et skjevt smil i den andre enden av telefonen.
– Også psykologer kan finne seg godt til rette under kategorien «vanemennesker».
Han mener Psykologkongressens status er befestet både gjennom tradisjon (årets kongress er den 13. i rekken) og det at den teller som fritt spesialkurs og dermed kan gjøres til en del av psykologers spesialistutdanning. Og folk melder seg på år etter år. I år er det et oppsving i antall deltakere med over 300 påmeldte.
På plakaten på årets kongress 1.-2. september står blant andre Ira Haraldsen, avdelingsleder ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Oslo universitetssykehus. Hun målbærer en tolkning av diagnosekriteriene for transseksualisme som i mange transseksuelles øyne er hakket for streng og dermed ytterst kontroversiell.
En rød klut for mange – ikke minst fagfolk - er også parhestene Pål Ørjan Johansen og Lowan H. Stewart (begge ved EmmaSofia Klinikk) og deres forskning knyttet til nytteverdien av MDMA og psykedelika i behandling av psykiske lidelser.
– Noen føler seg fremmedgjort av at fagfolk med såpass motstrøms synpunkter slippes til på kongressen og er redd for å bli assosiert med holdninger de ikke deler. Hva er din kommentar til det?
– Her må vi skille fag/forskning og politikk. Kongressen er en åpen akademisk arena der vitenskap og forskning deles og settes under debatt. At Haraldsen og Johansen er invitert til årets kongress, bygger på en vitenskapelig vurdering. Pål Ørjan og Ira skal gi en vitenskapelig presentasjon av relevant forskning knyttet til sine spesialfelt. Kongressdeltakerne kan gjøre opp sin egen mening om disse temaer i etterkant.
– Du er ikke redd for å gjøre marginale forskningsmiljøer mer relevante enn de fortjener?
– Jeg synes det er opp til kongressedeltakerne å avgjøre hvor relevante de er, etter at man har lyttet til hva de har å si og ser dataene de presenterer.
– Skal vi være tro mot akademiske idealer, kan vi ikke bare slippe til dem vi allerede er enige med. Det er ikke psykologikongressens målsetting å være så politisk korrekt som mulig, men heller å oppmuntre til en faglig debatt, sier han.
"Skal vi være tro mot akademiske idealer, kan vi ikke bare slippe til dem vi allerede er enige med
"
Hagen har inntrykk av at mange av deltakerne kanskje er for opptatt av de store navnene på programmet. Han mener det kan være minst like mye å hente i de mindre forelesningssalene, og han benytter anledningen til å snakke varmt om det norske forskningsmiljøet der han mener det finnes flere eksempler på fremragende formidlere og spennende tema.
Han mener det norske psykologiske forskningsmiljøet generelt har mye å være stolt over. På enkelte områder er norske psykologer i verdenstoppen innen sine forskningsfelt. Ikke minst innen biologisk orientert psykologi. Det Trondheim-baserte forskerparet Moser viser nobelpris-klasse. I Bergen har professor Kenneth Hugdahl gjort store ting knyttet til hvordan man kan forstå dysleksi og språkrelaterte problemer, og hørselshallusinasjoner ved schizofreni. Forskningsgruppen «Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon» ved Psykologisk institutt, UIO er også verdensledende når det gjelder forandringer i hjernen fra fødsel til alderdom.
På andre områder har vi litt å gå på. Det gjelder blant annet effekter av psykoterapi, Hagens eget forskningsfelt. Han ønsker seg enda mer samarbeid mellom universiteter og helseregioner slik at man kan få tilført mer midler og kompetanse, og for at prosjektene kan bli større og dermed gi bedre data.
Hvis han fikk velge fra øverste hylle til kongressen, ville han han hatt med Irwin D. Yalom og Daniel Kahneman.
– Yalom fordi han i studietiden inspirerte meg til å bli terapeut, og Kahneman fordi han er nobelprisvinner i økonomi (og psykolog) og skriver veldig spennende ting knyttet til beslutningspsykologi.
– Da tenker jeg det hadde blitt trangt om plassen i Folkets hus, sier han.
God til: Å samarbeide
Dårlig til: Å være tidsnok
Redd for: At det skjer noe med noen jeg er glad i
Hvis ikke psykolog: Filmregissør
Ser på: Game of Thrones
Leser: Napolikvartetten av Elena Ferrante
Favorittnettsted: nrk.no
Gjør på fritiden: Leser, går på konserter, slapper av og trener et fotballag sammen med andre
Omid V. Ebrahimi gir oss svar om psykisk helse under pandemien og bruker forskerblikket når han møter pasienter på klinikken.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
«Ingen skal finne seg i vold fra en partner. Vold dreper kjærlighet.» 25. november er FNs dag for bekjempelse av kjønnsrelatert vold.
– Vi er glade for at regjeringen vil gi kjønnspoeng til psykologstudiet slik at flere menn kan bli psykologer.
«Komplisert sorg» er blitt en del av WHO´s diagnosemanual. I augustutgaven av Psykologtidsskriftet vender Atle Dyregrov tommelen opp, men mener barn og unge som sørger ikke blir godt nok ivaretatt.
Hvem i all verden skal snakke om kjønn og kultur i Psykologforeningens sekretariat når seniorrådgiver Tove Beate Pedersen ikke er der lenger?
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.