Askøy kommune:

I front for eldres psykiske helse

08. november 2010 (endret 29. april 2016)

Eldre glipper unna psykiske helsetjenester. Det vil Askøy kommune gjøre noe med og har ansatt eldrepsykolog for å gi befolkningen i det øvre alderssjiktet et fullverdig helsetilbud. Forventet resultat: Bedre livskvalitet og flere eldre som kan bo lenger i eget hjem.

Fastlege og medisinskfaglig rådgiver for hukommelsesteamet i kommunen, Ingvil Austbø, sier psykisk helse spiller en stor rolle for mange eldres funksjonstap og mener det er en forsømmelse ikke å ta eldres psykiske helse på alvor.

Ingvil Austbø og Fredrik Hansen

I Psykologforeningens kommende brosjyre med eksempler på gode psykologtjenester i førstelinjen, forteller Austbø at mange eldre kan utvikle angsttilstander fordi de er redde for å bli hjelpeløse, for ensomhet som følge av at livsledsager dør, familien bor langt unna eller venner har gått bort.
- Depresjon er en ikke uvanlig følgetilstand ved alvorlig sykdom som kreft. Dette er problemområder der vi vet psykologer har spesialkompetanse, og som har betydning for eldres livskvalitet, sier hun.

Og statistikkens tale er klar: Lettere psykiske lidelser forekommer oftere blant eldre enn yngre. Likevel er folk over 65 så å si fraværende i hjelpeapparatet. Det viser en kartlegging av alderen til pasientene hos Askøys to privatpraktiserende psykologer og ved det distriktspsykiatriske sentret på Sotra, som kommunens befolkning sokner til.

Avgjørende for livskvalitet

- Dårlig psykisk helse går ut over eldres evne til å klare seg selv. Har du det ikke bra psykisk, får du det verre fysisk, sier Fredrik Hansen, én av fire psykologer tilsatt ved kommunens psykologtjeneste.

Med spesialansvar for eldrepopulasjonen tilbyr han halvparten av ukens dager konsultasjoner til folk på 65 +. Ved behov reiser han gjerne hjem til folk og er terapeut der. Pasientene blir henvist fra de seks legesentrene i kommunen og kan være åpenhjertig skeptiske. Men etter første time er de sjelden så skremt at de ikke kommer igjen.
- Mange eldre kan slite med lettere psykiske plager, der dårligere søvn kan være et av symptomene. Opplever de økt mestring og bedre søvn etter å ha vært til samtaleterapi hos en psykolog , er veien tilbake kort, opplyser han

Noen kommer også etter at de selv eller bekymrede pårørende har tatt kontakt.
I dag «løses» eldres psykisk helseproblemer i stor grad med medikamentering. Eldre med psykiske lidelser er de største forbrukerne av antidepressiva. Dette skjer samtidig som det er vitenskapelige holdepunkter for at også eldre profiterer på god psykoterapeutisk behandling. Hansen tar derfor til orde for en holdningsendring hos helsepersonell som ofte vil ha medikamenter som førstevalg i møte med eldres problemer.
- Sammenhengen mellom psykiske og somatiske helseproblemer kan være komplekse og sammenvevde. Mange pasienter er vant til at fastlegen ordner det meste, ofte ved hjelp av piller. Det kan gjøre dem usikre på om samtaleterapi virkelig kan hjelpe dem, sier han.

Mer selvstendige

Ingvil Austbø har stor tror på at satsingen på sikt vil føre til at flere eldre kan leve lenger som selvstendige individer i eget hjem.
- For noen er den psykiske helsetilstanden avgjørende for omfanget av hjelpebehovet. På et fastlegekontor har vi sjelden tiden som kreves til å gjøre noe som monner. Venter vi for lenge, kan tilstanden bli verre og kreve langt mer omfattende behandling. Eldrepsykologen kan derfor gjøre stor forskjell, mener fastlegen.

Hun advarer mot å gjøre legemidler til standardsvaret på eldres psykisk problemer.
- Medisinene kan medføre ytterligere svekkelse på grunn av uønskede bivirkninger, sier hun.

Ringvirkninger

Fredrik Hansen understreker at stillingen ennå er i støpeskjeen, men har forventninger om at den vil gi ringvirkninger. Han ser blant annet for seg en rolle som veileder og samarbeidspartner for andre faggrupper som arbeider med eldre. Han mener en god psykologtjeneste også kan være av stor betydning for pårørende som kan trenge hjelp og støtte, for eksempel hvis en av deres nære rammes av demens eller andre alvorlige sykdommer.

Leder for Askøys kommunes utvalg for oppvekst og levekår, Rosalind Fosse, er overbevist om at eldrepsykologen kan bli like relevant for innbyggerne som psykologtjenesten for barn og ungdom, som har eksistert i over 10 år.

- En voksende eldrepopulasjon er en av de virkelig stor velferdspolitiske utfordringene i årene som kommer. Et lokalt og lett tilgjengelig psykisk helsetilbud med psykologisk kompetanse der eldre befinner seg, kan spare enkeltmennesker for store plager. I Askøy har vi erfasrt at det virker for barn og unge. Nå er det på tide at det også kommer eldre til gode, sier hun.